Paa kirkebakken nr 1 2018

Konfirm Hvert år deltar tusenvis av konfirmanter på guds- tjenester i Den norske kirke. I mange av kirkene er konfirmantene synlige med ulike oppgaver. Også i våre menigheter setter konfir- mantene sitt preg på guds- tjenestene. Av Inger Marie Lillevik Men hvordan er det egentlig å være kon- firmant på gudstjeneste? Og hvordan er det å skulle delta med en oppgave? Er det kjekt eller litt skummelt? Menighetsbladet spurte noen av årets konfirmanter om hvordan det er å være i kirken. – Jeg var kirkevert på julaften, forteller Elena Moen. – Det var mange folk i kirka, og jeg sto i døra og delte ut programark. Og så var jeg med og samlet inn penger. – Hvordan var det å ha en slik oppgave på julaften, en dag da kirka er full av folk? – Jeg synes det var helt greit, jeg, og jeg møtte mange kjente, sier Elena. Mia Kortner Lystad og Stine Olsen Valder- haug har begge vært kirketjenere på hver sin gudstjeneste. – Jeg tente lys før gudstjenesten begynte, forteller Stine. – Og jeg helte vin opp i begeret og la fram nattverdsbrød på et fat. Og så bar jeg lys inn i prosesjon, sier Mia. Ikke kjedelig – Hvordan synes dere det er å være på guds- tjeneste når dere har oppgaver? – Jeg synes det er best med de guds- tjenestene der jeg har oppgaver, forteller Mia. – Jeg også! Jeg føler at jeg er mer med da, og det blir ikke kjedelig, sier Stine. De andre jentene nikker. – Ja, man blir mer en del av det som skjer, fortsetter Mia. Hedda Krohn har deltatt som tekstleser på to gudstjenester i høst, både på allehelgensdag og på julaften. – Er det skummelt å lese foran så mange folk? – For meg var det helt greit. Jeg synes ikke det er noe problem å lese høyt foran Fire av årets konfirmanter. Stine Olsen Valderhaug (t.v), Hedda Krohn, Elena Moen og Mia Kortner Lystad. 4