2
Hvor er
Jesus?
Seksåringene på dåpsskole sitter rundt
bordet i kirka og spiser kveldsmat.
Praten går livlig om alt mellom himmel
og jord, bokstavelig talt.
–Han er der! sier en av de andre, og
peker på altertavla med Jesus på. – Ja,
men han døde i påska, sier den tredje.
– Men hvor er Jesus, kommer det igjen
fra han som først spurte, og retter
blikket mot meg. -Jeg tror at Jesus er
her sammen med oss, sier jeg, - selv om
vi ikke kan se han. – Ok, sier gutten, og
fortsetter med kveldsmaten.
Hvordan gjøre det usynlige synlig? Det
er mye vi ikke kan se eller ta og føle på.
Kjærlighet for eksempel. Likevel kan
vi erfare og tro at kjærligheten finnes,
fordi mennesker rundt oss kan gjøre den
synlig og tilgjengelig for oss. Kirkens
oppgave er å gjøre Jesus synlig og
tilgjengelig. Det er ikke alltid like lett. Å
formidle med et språk som er nært og
tydelig noe som gir mening og gjen-
PÅ KIRKEBAKKEN
Utgis av Molde, Bolsøy, Røvik og Veøy,
Sekken og Kleive menigheter
Molde kirkelige fellesråd
Rådhusplassen 1
6413 Molde
Framsidebilde:
Lillian By
Foto: Anne Vik Pettersson
Redaksjonen
Anne Vik Pettersson (redaktør)
Rune Hvidsten
Finn Arild Fjøren
E-post redaksjonen
Produksjon og trykk:
EKH Grafisk
Årets TV-aksjon...............................
3
Lillian By til Eidsvoll.......................
4
Naturen som katedral ..................
6
Jazz i domkirka...............................
9
Bolsøy, Røvik, Veøy, Kleive
og Sekken sokn .............................
10
Molde domkirke.............................
12
Smånytt.............................................
13
Veøya og grunnlovsjubileet ......
15
Tett på Harald Sunde....................
16
Innhold
klang i vanlige menneskers liv. Så takk
og lov for alle barn som er med og
åpner opp og bringer Jesus og troa inn
i hverdagen, i praten rundt matbordet
eller på sengekanten. Noen av de mest
spennende samtalene om Gud og tro
har jeg hatt med barn. Fordi de uten
sjenanse går rett på og gjør spørsmål
som «Hvor er Jesus?» til den mest
naturlige sak i verden.
Ved å åpne opp for barns undring åpner
vi også opp for vår egen. Det er spen-
nende, og noen ganger utfordrende
også. – Tror du det er lettere for barn
enn for voksne å tro på Gud? spurte jeg
ei jente for en stund siden. – Nei, jeg
tror det er vanskeligere, jeg, for vi barn
har så mange spørsmål, svarte hun. Fra
hennes perspektiv virket det ikke som
om voksne hadde noe særlig behov for
å stille spørsmål og undre seg, men satt
med alle svarene. Kanskje er det heller
slik at vi sjelden finner rom for spørsmål
og undring. Fordi det ikke passer inn i
hverdagen, fordi vi ikke har tid, fordi det
ikke er viktig nok eller fordi det blir for
nærgående.
I påska hadde jeg en flott opplevelse.
Jeg var på gudstjeneste og på benken
bak meg satt en bestemor med barne-
barnet sitt. Og sammen «reiste» de gjen-
nom gudstjenesten og den dramatiske
påskefortellingen. Bestemor gjenfortalte
hva som skjedde med Jesus i påska,
pekte på ting i kirkerommet som hadde
med påska å gjøre, svarte på spørsmål
og underet seg sammen med barne-
barnet. Og slik gjorde hun det usynlige
synlig både for ei lita jente på påskeguds-
tjeneste og for meg som var heldig å få
sitte på benken foran og lytte. Vanskeli-
gere trenger det kanskje ikke å være.
Salige er de som ikke ser og likevel tror
(Joh. 20, 29)
Perspektiv på livet
Inger Marie Lillevik
Kateket i Bolsøy
