Paa kirkebakken nr. 4 2017

Jula blir sett på som barnas høytid. Men hva tenker pensjonistene om jula? Om det som en gang var og julefeiringen nå? Pensjonisten Av Jan Erik Syvertsen I det nye kirkesenteret på Røbekk er ei god gruppe eldre mennesker samlet. Før holdt de til i Bergmo kirke og kalte seg Bergmo pensjonistforening. Nå har de byttet tilholdssted og navn, og heter Treffpunkt for alle . Diakon i Bolsøy, Rigmor Dahl, leder de månedlige samlin- gene sammen med sokneprest Magne Furuseth. En av programpostene denne onsdagen er julefeiring, og diakon Rigmor Dahl intervjuer noen av pensjonistene om julefeiring før og nå. Juletre av kosteskaft – Jeg gledet meg til jul som barn, fortel- ler Oddny Hostad. – Vi fikk ikke alltid tak i juletre ute i havgapet, der jeg vokste opp, men da hadde far en reserveløsning. Han hentet fram et kosteskaft og det satte han einebærgreiner inn i. Slik ble det juletre. Jeg husker også godt at vi fikk frukt og julepost. Vi var ikke ofte på juletrefest, for da måtte vi ro med båt. Sigrid Hovland bodde også litt øde til, forteller hun. – Jeg vokste opp i ei lita bygd nordpå med fire husstander, ubrøytet vei om vinteren og lang veg til Saltstraumen og kirka. Men vi hadde et godt felleskap i den vesle dalen. En dag midt i romjula var vi alle samlet til mat og juletregang i et av hjemmene, og julesangene ble holdt i hevd. Jeg husker godt en gammel mann som alltid valgte salmen «I denne søte juletid», den sang han med innlev- else. Juletrefesten ble arrangert i det lille skolehuset. Det var alltid fullt av folk der med kakao, mat, hygge og juletregang. Julehøgtid Knut Hovland, ektemannen til Sigrid, har reflektert litt over hva som var bedre med julefeiringen før i tida. – Høgtid! Har vi det lenger i jula? Nå er det vel mest arbeid og fritid, og av og til helg. Folk farter hit og dit. Vi er travle mennesker. Når jula kommer, blir det da bare stemning mer enn virkelig høgtid? Knut har gode minner om sine barn- doms juler. – Det var høytid da vi fikk se juletreet som far hadde pyntet, forteller han. – Det var levende lys på treet – og ei bøtte med vann ved siden av. For noe 4

RkJQdWJsaXNoZXIy NTkwNzA=