Nesset kommune aarsrapport 2017

57 ORGANISASJON Regnskapet er utarbeidet i henhold til be­ stemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksom­ het fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balan­ seregnskapet gjøres normalt ikke, kun ved endring i regnskapsprinsipp. Dette blir kommentert i note i årsregnskapet. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansier­ ings-transaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Lån som ikke er brukt, er registrert som memoriapost, ubrukte lånemidler. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaser­ te verdipapirer som inngår i en han­ delsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med min­ dre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunns­ messige hensyn. I slike tilfeller er verdi­ papirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler der­ som disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4; Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvali­ tetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en stan­ dardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens § 50. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i an­ leggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste ver­ di av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmid­ ler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til på­ lydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffel­ seskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er anskaf­ fet/tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberet­ ning. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens påly­ dende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finans­ utgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetaling­ er beregner kommunen selvkost. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkost­ prinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunene gjennom redu­ sert statstilskudd i inntektssystemet. Note 9 – Selvkost Nesset kommune har utarbeidet etter­ kalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstje­ nester (H-3/14, Kommunal- og moder­ niseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kost­ nader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjeneste­ ne. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selkost­ kalkyle avviker fra kommunes ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil ikke være direkte sammenlignbare. I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntek­ ter, driftsutgifter eksklusiv regnskaps­ messige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt Note 8 – Regnskapsprinsipper