EKH gjennom 100 år

SEEinEinH Færre aktører Gjennom store deler av 1900-tallet var det 4-5 aksi denstyr kkeri og 2-3 avistrykkeri i Molde. I dette 10 -året skjer det ei drastisk endring. Offset er på full fart inn, og i stedet for å investere i nytt modenre utsty,r ble salg eller nedlegging alternativet for flere. Det begynte egentlig i 1975 da Kristian Larsen la ned etter å ha blitt pensjonist, og hans medarbeider Gunnar Mevold flytta da over til E. K. Hansen. Der ble også Kristian Larsen engasjet r i den grad hanhadde lyst. Det hadde han i flere år. 1980-åar var på flere måter et merkelig 10-å.r Det svingte fra den største optimisme til djup pessimisme og arbeidsledighet. Det er i dette 10-året at jappekul turen dukka opp: Unge menn med 4-hjulsdrevne bi ler, kjørte rundt og spekuletre på børsen med penger de ikke eide. Det var om å gjøre å tjene mange peng er - raske penge.r Det måtte gå galt. Datateknologien var også ny. I 80-åra var den på full fart inn i næringsliv og samfunn. Rasjonali seringsefef kt var er begrep i den sammenheng. Mange var optimister med tanke på det nye, men det måtte store enheter til, ble det sagt. Dette førte til bankfusjoner og sammenslåinger av mange slag. Sparebanekn Romsdal var et resultat av denne tan kegangen. Gjensidige Forsikring Nordmøre og Roms dal er et annet lokalt eksempel, og tilsvarende skjed de over hele landet. På 80-tallet var det Dahltrykk som først gikk inn. Etter et eierskifte og noe økonomisek problem, ble trykkeriet med alle ansatte overtatt av A/S E. K. Hansen Eftf. Aasgård & Sønn fra 1. januar 1983. Dahltrykk var på dette tidspunktet eid av Birger Karlberg og Thor Haabeth. Liv Johnsen, Aron Tanamy, Oddvar Eriksen og bokbinder Gunnar Larsen fulgte med over i E. K. Hansen, men utstyret og lokalet i Plutovegen var i bruk til firmaet flytta til Arø. Siste halvdel av 80-åra var det flere som fikk opp leve krise. Tradisjonsrike bedrifter som Bolsønes Verft på Fuglsetneset ble lagt ned, og området fyltes etter hvert opp med handels- og sørvisnæirnger. Store varehus var på trappene. Nykomlingen Midt-I- City i Romsdalsgata fikk bare kort levetid, mens kjøpesenteret Roseby vokste fram der Romsdal Engros før hadde vært. Romsdal Folkeblad gikk inn 11. desember 1987, mens Romsdals Budstikke flytta inn i nybygget sitt i 1989. I Steinbruddet vest for Røysan ble det planlagt fire store bygninger i jappeti da, men da de stod ferdig, viste det seg vanskelig å få leietakere. Slik var det også med Forum-bygget. Året etter kom Fredrik Moe i Petersens Trykkeri og sputre Karl Aasgård om hans firma ville overta tryk keriet med «maskiner og utstyr, skrift samt lager av papir og rekvisita i henhold til opptelling » fra 1. 1. 1984. Kontrakten ble underskrveet 14. januar 1984, og Fredrik Moe ble ansatt i E. K. Hansen trykkeri etter mange år hos Petersen. På kommunikasjonssida må vi ta med at Parkeringstunnelen under Gjendemhammeren ble åpna 1988, og Atlanterhavs vegen stod ferdig 1989. Arbeidet med å bygge veg langs Eikesdalsvatnet starta opp i 1986, og den ble tatt i bruk 1990. 1980-åar var ikke bare materialistiske. Fylket vårt ble eget bispedømme i 1982, samme året som 150-årsjubileet for Bjørnstjerne Bjørnson fødsel ble feira. Mannen bak Bjørnson-jubileet var Per Amdam. Han var en kulturinstitusjon. Da han døde i 1986 ble det straks gått i gang med å få reist ei byste av han. P. Petersen. Han overtok trykkeriet etter Bysta av Per Amdam som ble avduka 17. mai 1990, er utforma av sinfar. Ola Stavseng.