EKH gjennom 100 år

Eivind Kristian Hansen - grunnlgeegren av E. K. Hansen Trykkeri En ekte moldenser Det finnes flere definisjoner på en «ekte moldenser». For noen er det nok å ha vokst opp i byen. For andre er det et krav at minst én av foreldrene har vokst opp der. Atter andre går helt til besteof reldregenearsjonen. Grunnleggeren av E. K. Hansen Trykkeri, Eivind Kristian Hansen fyller alle disse krava. Hvem var Hans? Eivind Kristian Hansen ble født i Molde den 12. de sember 1866. Foreldrene hans var Edvard Hansen og Elisabeth Marie f. Grov. Han var Molde-gutt, mens hun var fra Jostedalen. De gifta seg i 1860, og Edvard Hansen var da titulert «arbeidsmand». Kirkeboka vi ser at Edvard kom til verden i Molde den 30. mai 1832, og far hans var vekter Hans Ingebrigtsen. Det er hans Hans-navn som fremdeles lever i trykkeri-navnet. Hansen-familien og Myrabakken Ved folketellinga i 1865 bodde Edvard og Elisabeth Hansen i hus nr 180 - ett av de øverste i Myrabakken. Edvard Hansen var «Husfader, Dagarbeider og Bryggesjauer». Eivind Kristian var enda ikke født, men hans eneste søster, Hanna Emilie, var da 5 år. Av husdyr hadde de «1 Svin», og de var ikke de eneste som hadde det innafor bygrensa. 10 år seinere, i 1875, viser folketellinga at familien fremdeles bodde i Myrabakken. Dattera i huset er da «Tjenstepige» i Trondheim, og Eivind Kristian hadde foreldra for seg sjøl. Det var gode tider i Molde på 1870-tallet. Familien hadde ikke gris lenge,r og husfaderen var titulert «Dexelmand». Deksel var ett av bøkkerens viktigste redskape,r og yrkestittelen viser at han arbeidde med tønner på ei sjøbrygge e.l. Et godt sildefiske i første del av 1870-åar gjorde at etterspørselen etter tønner var svært stor, ja, så stor at Molde Industriforening arrangerte egne bøkker-skoler for å skaffe nok arbeidskraft. Ellers var Myrabakken full av håndverkere på denne tida. Der var smed og snekker, vever og skred der, garver og maler og ellers arbeidsfolk av ulikt slag. Midt oppe i dette valgte den 16 år gamle Eivind Kristian Hansen å starte i typograflære i Romsdals Budstikke. Året var 1883. :UH • • Siste 10-året av 1800-tallet var av de roligere i Moldes historie. Folketallet økte med bare 59 personer ifølge statistikken. Det starta med 1630 og slutta på 1689 persone.r Amtmannen skrev i sin 5-årsberetning at økonomien også stod nær mest stille først på 90-tallet, men den bedra seg noe mot slutten. Vi må tro han snakka sant. To nye aviser ble grunnlagt dette 10-året, og Eivind Kristian Hansen valgte å starte eget aksi denstrykkeri. Dette bærer bud om optimisme. Både Ludvig Leth og Peter Fredrik Dahl bygde nye bygårder — med tårn. De mange turistskipa fortsatte å anløpe Molde, ogde skapte liv og røre i sommemr åneden.e De første postkorta med motiv fra Molde må ses i sammenheng med tur ist skipene. Keiser Wilhelm II med «Hohenzollern» var her årlig. Det skapte prestisje. Kunstneren Anna Ibsen fra Bergen bodde i Molde sist på 90 -tallet. Hun må ha markert seg ganske fort, for byggekomitéen for nykirka i Voll, Måndalen, brukte henne som konsulent alt i 1895. Av bøker som kom ut, står Bastian Dahls «Molde og Romsdalen. En reisehåndbog» i særklasse. Den kom til byens 150-årsjubileum i 1892, og er på mange måter like aktuell i dag - som oppslags bok. En av hans mange hjelpere med boka var Rando Wolff . Han var en nær venn av familien Dahl og er takka særskilt i forord: «... forstkan didat RWolff (der som medlem av turistforening ens bestyrelse har reist om i fogderiet for at optage beskivelse af ruter, kirker o.l.)». Han tegna bykart og et fogderikart med turistruter til jubileet. Som vedlegg til «Reisehandboka» laga han et særskilt Moldepanoarma. Det vi vil minnes han for i denne sammenhengen, er hans varme akvareller og gode blyanttegninge.r