EKH gjennom 100 år

Far og sønn Hansen Eivind Kristian og Antonette fikk fire barn, og det ble Alf, nr 3, som skulle gå i farens fotspor. Han ble født 10. august samme år som trykkeriet ble grunnlagt. Vi vet ikke når han begynte i lære, men han avla svenne prøve i begynnelsen av 1920-åar . Han var en av de få som gikk i lære hos faren. Lokalene i kjelleren i Myr a bakken ga ellers ikke rom til mange medarbeider.e Grunnleggeren representetre ellers både arbeidsomhet og forsiktighet. Karl Aasgård skriver dette om far og sønn Hansen ved 75-årsjubileet: «Jeg hadde ikke per sonlig glede av å kjenne E. K. Hansen, men at han må ha vært av solid støpning har jeg forstått av ting som hans sønn Alf Hansen har fortalt meg, og som jeg har hørt av andre. Som f. eks. at når arbeidstiden var slutt om lørdagskvelden kl. 7, tok han fiskestanga og gikk på sine ben innover Fannestranda til Krohnbakken og opp Arødalsvegen og inn i Skarvatnet på fisketur». Friluftsliv skulle også bli et av sønnens interesseef lt. og Alf Hansen Det var likevel arbeidet ved settekassene og tr ykk maskinen som skapte firmaet. Oppdraga var få og trykkeria mange i Molde. Oppdragsgiverne ba om anbud og prisene var sterkt pressa. Godt håndverk var ikke nok. Det måtte også lange arbeidsdager til for både mester og medarbeide.r Konflikt og arbeidsledighet De problema som samfunnet generelt sleit med i 20 -åra, spredde seg også over i det grafiske miljøet. 1 1921 hadde Molde Typografiske Forening følgende medlem mer: Tønnes Thorvaldsen, Mathias Melsæte,r Eilert Melsæte,r Jakob Bolstad, Oscar Brattberg, Alb. Hansen, Lars Larssen, Fritz Ludwig, Hanna Reiten, Bergliot Bergmann og Idar Tønningsdal. Disse gikk til 2 ukers sympatistreik, og avisene fikk problem. Tallet på medlemmer i den lokale typografiske foreninga gikk ned, og i 1927 var det bare 6 medlemme,r og av disse • I^Bml Jobbetida etter første verdenskirgen gikk over i depresjon og problem i 1920-åar. Spesielt innen finans- og rederinæringa ble det spilt høgt i 1918 -19, og her ble da også fallet størst. Konjunktur omslaget kom i 1920. Mange av dem som hadde lånt store summer i jobbetida, kom i vansker. De holdt gjerne stand ei stund, men da vanskene ble langvarige, ble det mange konkurser. I håp om å klare seg, var det mange bedrifter som sa opp folk og/eller satte ned lønningene. Dette godtok ikke fagforeningene, og så ble det streiker og konflikter. Manglende betalingsvene førte til tvangsauksjoner for både privatfolk og bedr if ter. Så gikk bankene overende. Som følge av brannen i 1916 var det stor bolig nød utover i 20-åar . Mange måtte nøye seg med brakker, og da både offentlig og privat økonomi var skral, dro boligbygginga i langdar g. Den stør ste nybygginga skjedde i Hans Thiis Møllers gate og Bastian Widths gate. Arkitekt Trygve Solemdal la ned mange timer ved tegnebrettet for sin fødeby. Midt oppi all elendigheta ble Raumabanen o ferdig til Åndalsnes og åpna den 29. november 1924. Det styrka kommunikasjonene, men stop pa der. Foreningslivet blomstra, og Romsdal Ungdomssamlag starta sin «gullalder» når det gjelder trykksaker. Kampen for å få tilbake Romsdals-nvanet i fylkesnavnet var i full gang, og ungdomsstemna rundt om på bygdene samla mange folk. Romsdalsmuseet med Peter Solem dal i spissen kjøpte et større område av Reknes gard i Bolsøy kommune til museumsof rmål, og alt to år etterpå - i 1928 - kunne de første gjeste ne ønskes velkommen. Samme år gjorde museets barneleikarring sine første opptredene.r Både fastboende og gjestende kunstnere har etterlatt seg varige spor. Navn som Jonas Peson, A. Sylthe, G. A. Hagerup, Henrik Sørensen m.fl . er velkjente. E.K.