EKH gjennom 100 år

fikk plutselig et hav av plass på hele 100 m2 . Utstyret vårt var i hovedsak settekasser for håndsats og to trykkmaskiner. Den ene var ei såkalt «diegelpresse» i A4-format, som ble betjent med muskelkraft. Den andre var ei elektrisk drevet hurtigpresse med format 45 x 64 em. Hva med lønnsforholda? - Vi var bare tre som arbeidde der, og jeg hadde be gynnerlønn helt til 1940. Svennen hadde som før sagt, kr 20,- pr. uke, og han kunne tenkt seg litt mere. En gang gikk han til sjefen med det. Han fikk da høre om tap på kunder og stigende utgifter på alle hold. Oskar Moen kom da med følgende utsagn: «Ja, ja, det e' no bra at du har stengt på søndag, so tape du no ikkje nokka den dagen». Bøker fra 1930-åra «De harde 30-åra», blir det sagt. Mange kjente det på kroppen. Likevel ble det trykt bøker - til dels omfangs rike bøker. Først ute var E. K. Hansen med «Møre Landbruksselskap. 1831-1931. Utgjeve av selskapet i høve selskapets 100-årsjubileum som fylkesskipnad i 1931 ved Gunnar Solli» på 440 sider. To år etterpå trykte Kristian Larsen «Eventur og segne.r Folke minne frå Romsdal ved Olav Rekdal». Denne boka er på 208 sider. Norsk Folkeminnelag stod som utgiver, og papirkvaliteten som ble valgt, bærer preg av krise tider. Romsdal Sogelag var i pengevansker. Laget kom på etterskudd med utgivelsene sine. I 1931 trykte E. K. Hansen dobbeltnumret «Årsskrift åt Romsdal Sogelag 1929 og 1930» og i 1933 kom tilsvarende for 1931-32. Sogelaget skjøv problemet foran seg og måtte gi seg med dette — foreløpig. Derimot kom Romsdalsmuseet på banen nettopp i 30-åra. Mindor Bolsø trykte muse ets 25-årsberetning og to årbøker før krigen. Han av sluttet 10-året med 1. bindet av «Bolsøyboka» i 1939 på 616 sider. Funkis 15. mai 1919 brant Grand Hotell. En flott bygning i svei serstil gikk tapt for alltid. Det var vanskelig økonomiske tider, og branntomta lå derfor lenge übebygd. Midt i 1930-åar ble den solgt til Johan Iversen som så delte den opp i tre parter. Olaf Stavik og Per Mordal fikk kjøpe hver sin tomt, og disse tre engasjetre arkitekt Bjarne Thinn Syvertsen fra Drammen til å tegne bolig til seg i funkisstil, det mest modenr e på den tida. Arkitekt Ole Lind Schistad hadde «innført» den nye stilen i Molde da han tegna kafeen og konditoriet «Funkis» for sin bror i 1932, men tre hus med flatt tak etter hverandre hadde ikke vanlige moldensere sett før. Det prangende som had de prega Grand Hotell, var nå erstatta med det nøkterne og praktiske — det funksjonalistiske. «Huset er en maskin til å bo i», ble det sagt. Johan Iversens tegninger er datert Drammen 11. mars 1937, og de er så gjennomøf rt på det praktiske plan, at det er inntegna skittentøy sjakt fra andre etasje ned til vaskekjelleren. De tre funkishusa på Grand-tomta var lett gjenkjennelige, og de hadde enfantastisk beliggenhet ved fjorden. Den masseprodusetre plenklipperen — med kjøpmann Johan Iversen bak - hørte stilen til.