EKH gjennom 100 år

Krig og gjenreising Bombing og brann Den tyske bombinga i april 1940 la store deler av Molde sentrum i ruiner. De grafiske bedriftene som flytta vestover etter brannen i 1916, ble ramma på nytt. Bare Mindor Bolsø Trykkeri stod igjen uskadd etter den 29. april. Jokob Bolstad skriver i Molde Typografiske Forening 60 år: «Samtlige trykkerier så nær som ett gikk opp i flam mer under brannen og alle avdelingens medlemmer ble uten arbeid. Bare to av medlemmene kom i arbeid, den ene på svenskehusa og den andre i faget. Byen var nå uten avise.r Romsdal Folkeblad, som hadde samtrykking med Sunnmøre Arbeideravis, stan set da kommunikasjonene brøt sammen under krigs handlingen,e Fylket stoppet omtrent samtidig, mens Romsdals Budstikke under store vansker kunne holde det gående til 29. april 1940, da bladets eiendom ble ødelagt under krigshandlingen.e Samme dag brente også Romsdal Folkeblads kontorer og eiendeler i Folkets Hus. Åndalsnes Avis' trykkeri ble ødelagt under tys kernes bombing den 20. april 1940, nytt ble anskafef t i september 1940 og bladet fortsatte som upolitisk lokal blad og avviste som sådan NS og tysk påvirkning. Romsdals Budstikke kom ut med sitt første nr. 11. mai 1940, trykt i Ålesund. Umiddelbatr før Molde bys 200 års jubileum den 29. juni 1942 kunne bladet utgis ved eget trykkeri i Molde. Fylket kom også i gang igjen, men stanset utgivelsen ved nyttår 1943, da det fra visse hold ble forsøkt presset inn i en sammenslutning med Romsdals Budstikke til en avis i Molde. Fylket startet igjen etter frigjøringa i 1945, mens det ikke var mulig å få Romsdal Folkeblad gjenreist før i april 1947.» Brakketilværelse i Myrabakken Karl Aasgård minnes godt de dramatiske dagene i april 1940. E. K. Hansen trykkeri som flytta inn i nye, utvida lokaler i 1938, tapte det meste. Aasgård forteller: «Jeg var på trykkeriet den første bombedagen. Det var flydur og spetakkel. Vi stod uti Myrabakken — og jeg husker at postbudet, Harald Solstad, kom med post ak kurat da. Vi så disse svarte fuglene - å se, der slapp de nednoe! Da hørte vi kvinet av bombe.r Den første jeg registrerte, gikk i sjøen ned for Helseth Motorfabrikk. Da først gikk det opp for oss at det var krig! Jeg kan høre kvinet forsatt. Alle husa i Myrabakken brant ned da sentrum brant. Det var triste saker. SEmt^Kmt Dette er århundrets mest dramatiske ti-år. Det var først fem år med krig, og så kom retts oppgjør, fortsatt rasjonering, bolignød, hektisk gjenreising osv. De dramatiske hendelsene i april 1940 er skildra av mange, og vi viser her bare til «Molde bys historie», bind 4 (1994) eller Jakob Bolstads bok «Krigsdager og okkupasjonsår i Molde og Romsdal» som kom i nytt opplag i 1995. Hva med det nye Molde? Reguleirngsplan for sentrum ble lagt fram alt i august 1940, men den ble forkasta. I stedet kom brakkene opp. En statlig institusjon ved navn «Brente Steders Reguleirng» tok seg av planene, men uenighet gjorde at arbeidet dro ut. Først i 1946 var tomte spørsmalet stort sett avklart og gjenreisinga kunne starte. Kjente og ukjente arkitekter fikk hendene fulle, men de fikk ikke gjøre hva de vil le. Det gamle sentrum skulle ha kombinasjons hus der det var plass til både bolig og næring, og tre etasjer var standard. Etter planene skulle Myrabakken ha noe mindre hus enn Storgata slik at området kunne minne om den gamle Myrabakken. Ved byjubileet i 1942 Molde by var 200 år i 1942. De som satt med makta, ville gjerne markere dette, men oppslutninga var elendig fra nesten alle hold. Folk hadde nok med seg sjøl. Fotograf Karl Kirkhorn ville markere jubileet med en «Molde aften» i Kabaret-huset, og inviterte politimesteren sam men med en del av byens borgere til et «Minne- og av skjedsmtøe for vor gamle by». Det fikk han ikke uten at alle var invitert - også den tyske vernemakt! Da trakk Kirkhorn seg. Det var gamle moldensere han ville invite re. I svarbrevet sitt kunne han ikke skjønne hvilken inter esse den tysk vernemakt kunne ha av gamle Molde-bilde.r De hadde jo anstrengt seg i 14 dager på å «ødelegge og rasere» byen. Han trakk derfor arrangementet tilbake. På motsatt side er gjengitt en akvarell fra det gamle Molde. Den pryda omslaget på «Illustrert Familieblad» i anledning 200-årsjubileet. En akvarell eller et bilde av den brente byen ville neppe bli godtatt.