EKH gjennom 100 år

Flere folk - nytt utstyr På det jevne 1940-åar gikk over i 50-åra uten de store omveltninger på E. K. Hansen trykkeri. Det var tre ansatte: Alf Hansen, Karl Aasgård og Oskar Moen. All egenprodu sert sats ble gjort for hånd, men noe maskinsats ble kjøpt inn fra A/L Samtrykk. Samtrykk var et tr yk kerisamarbeid mellom Arbeiderpartiets og Bonde partiets (Senterpartiets) aviser, nemlig Romsdal Folkeblad og Fylket. Trykkeriet holdt til i kjelleren i ei tyskerbrakke som stod der Forumbygget ligger i dag. Dette trykkeriet hadde hele tre settemaskine, r og E. K. Hansen fikk gjort en del boksats her. Noen går - nye kommer Oskar Moen slutta på trykkeriet i Myrabakken og flytta til Hamar. Arne Vikås, Erling Sæter og Rolf Horsgård var periodevis innom, men ingen av dem ble lenge. Det ble derimot Otto Hammerø. Otto Hammerø, f. 1937, har i jubileums året arbeidd 44 år på E. K. Hansen trykkeri. Han var visergutt hos baker Schistad da Karl Aasgård spurte om han ikke ville begynne i lære på trykkeriet. Otto (f. 1937) er av boktrykkerfamilie. Mor hans var født Larsen og således søster til tre typografer - ogen bokbinder. Hans første arbeidsdag var 13. september 1954, og siden har E. K. Hansen trykkeri vært hans arbeidsplas.s Han fikk opplæring i håndsat,s men som så mange andre som gikk i lære, måtte han utføre alt slags forefallende arbeid. En av oppgavene var f. eks. å transportere maskinsats fra tysker brakkekjelleren utpå Reknes til Myrabakken. Skyss midlet var håndkjerre om sommeren og kjelke når det var føre til det. De samme befordringsmidlene ble også brukt for ferdige trykksaker. Slik var varetransporten for de fleste bedrifter/virksomheter i Molde på denne tida. Otto Hammerø tok svenneprøve som typograf i 1959, men han fikk også opplæring som trykker. Også her tok han svenneprøva. Utstyret som var til disposi- I I^Smt 1950-åar var et optimistisk 10-år i Molde. Størsteparten av Storgata var gjenreist, og alle forretningsgårder ble fylt med butikker, kontor og boliger etterhvert som de stod ferdig. Konfeksjonsfabrikkene som sysselsatte de stør ste gruppene, gikk for fullt. Det samme gjorde den mekanisek industrien. Romsdalsutstillingen ble arrangert i 1953 for å vise hva landbruks organisasjonene og næringslivet sammen kunne mønstre, og for mange som var der, ble det et minne for livet. Det samme var tilfelle med Molde-Messen i 1959. Den ble arrangert for å vise at Molde var «en supermoderne by». Bankene gjenspeilte resultatene i handel og næringsliv. De hadde gode tider, og både Romsdals Fellesbank AS og Molde Sparebank bygde nye lokaler ved Torget. Også kulturlivet blomstra. I toppetasjen på Sparebanekn hadde Molde Kunstforening sitt utstillingslokale i mange år. Over sparebankybgget reiste Molde kirke seg etter mange års planlegging. Det ble et monumentalbygg som folk legger merke til. Innvielsen fant sted i 1957, samme år som det store Bjørnsonsjubileet ble arrangert i byen og på Romsdalsmuseet. Folk flytta til byen som aldri før. Folketallet vokste fra 4177 i 1950 til 8107 i 1960. Bolig mangelen var prekæ.r Det var både mangel på tomter og byggemateiar ler. Folk stod i kø for å skafef seg begge dele.r Problemet ble noe mindre etter 1952 da bygrensa ble flytta, men nye bolig søkere kom til. Arkitekter som Knut P. Bugge og Ivar Bjordal hadde mer enn nok å gjøre. Men noen ville ut av byen når de hadde fri. Molde og Romsdals Turistforening hadde kasta sine øyne på Hoem ved Eikesdals vatnet. Gardens nedlagte ysteri ble i 1954 ominnreda til sjølbetjeningshytte med navnet Hoemsbu. Fire år seinere ble tilbudet utvida.