EKH gjennom 100 år

sjon den gang var to stk. Heidelberg Vinge for små aksiden,s ei tråmaskin for aksidens og ei hurtigpresse for boktrykk 0.1. Jakob Samdal Behovet for flere settere økte utover på 50-tallet. Ingen var maskinsette.r I 1956 ble derfor Jakob Samdal (f. 1920) spurt om å begynne oppi Myr a bakken, og han «takket ja». Han startet sin «karriere» alt i 1931 med å skrive navn på aviser, og han hadde avisekspedeinr gsarbeid ved siden av skolen helt til 1936. Han begynte i lære på motorfabrikken Gideon i Erling Sæter (t.v.) og Jakob Samdal med hvert sitt skiff. Satsen til dagens utgave av Romsdal Folkeblad er levert til trykking. Foto: P. Fiskergård. 1936. Etter at han hadde vært der i 14 månede,r gikk fabrikken konkurs. Jakob arbeidet så noen måneder på Støperiet før han begynte i typograflære hos Kristian Larsen i 1938. Han holdt da til i 1. etasje hos Frelsesamr een oppe i Elvegata. Så kom krigen, Larsen måtte være med på mobiliseringa, og Jakob stod igjen aleine. Sist i april brant trykkeriet med alt utstyret. Jakob var ute av det grafiske miljøet helt til Kristian Larsen i 1945 kom og spurte om han ville begynne på igjen. Han haddeda fått et lite kryp-inn i yrkesbrakka ned for det gamle Rådhuset. 1 1952 gikk han så over til A/L Samtrykk der Jakob Bolstad var sjef. Ex Libris For noen generasjoner siden var det å ha ei fin boksam ling, en stor ting. Bøker var relativt kostbare, og det gjaldt å dokumentere eiendomsretten. Alle som har lånt ut bøker privat, vet hvor vanskelig det kan være å få dem på plass igjen. Det er her Ex Libris-merkene kommer til sin rett. Ex Libris betyr «av (noens) bøker», dvs. boka til hører den som har navnet sitt på merket. For at dette skulle være lett synlig, var det vanlig å sette merket på innsida av fremste permen. I vårt fylke ser det ut til at interessa for Ex Libr is merker var størst i 1940- og 50-åra, men det ble også trykt nye merker i 1960-åar . Romsdalsmuseet har registrert 12—15 merker som har vært brukt lokalt, men det er trolig mange flere. Ettersom Ex Libris-merka har med både aksidens- og boktrykk å gjøre, tar vi med et utvalg her. 1950-åra er valgt fordi dette er det 10-året da flest merker ble tatt i bruk lokalt. Skal merket ha noen praktisk hensikt, må navnet til eieren gå klart fram. Det eneste merket som ikke er entydig blant de presentetre merkene, er Nils Parelius'. Hvem som har tegnet/komponetr et merke, kan det der i mot være vanskelig å spore tilbake til. Noen få merker er signert, andre er det ikke. Da er det som regel bare eieren eller nærmeste familien som kan hjelpe. I de tilfeller dette er kjent, er kunstnerens navn oppgitt under merket.