EKH gjennom 100 år

Boktrykkere på møte i Kristiansund 1953. Om disse herrer igrå kapper diskuterte mulig konkurranse franye typografer med svenneprøve, vites ikke. Kampen om svennebrevet Jakob Samdal forteller at utover i 1950-åar var det flere typograflærlinger som gjerne ville ta svennebrev, men det var lettere sagt enn gjort. Bedriftslederne som satt i prøvenemnda, var redd for at de som avla prøve kanskje ville begynne for seg sjøl og dermed skape konkurranse. «Gang på gang ble vi avvist med at det var så vanskelig å få det til,» sier Samdal. 1 1959 løsna det endelig, og da var det ikke mindre enn 8 som fikk svennebrev i boktrykkerfaget i Molde. Her ser vi de 13 håndverkerne somfikk utlevert sine svennebrev på Alexandra Hotell. Fra venstre: Ingmund Jensen, møbel snekker, Bjørn Lervold, konditorfaget, Bjørn Lange, boktr ykker faget, Jakob Samdal, boktrykkerfaget, Fredrik Moe, boktrykker faget, Harr y J. Paulsen, boktrykkerfaget, Peder Arsnes, bok trykkerfaget, Dagfinn Vestad, snekkerfaget, Knut Helland Hamre, tømrerfaget, Kar lAasgård, boktrykkerfaget, Otto Hammerø, boktrykkerfaget, Sigurd Heggem, snekkerfaget og Johan heren, tømrerfaget. De som ikke var til stede ved overrekkelsen var: Alf Olsen, snekkerfaget, Oskar Vestre, bok trykkerfaget, Asbjørn Svenøy, rørleggerfaget, Kåre Svensson, fotograffaget og ArnulfSandberg, frisørfaget. Billedskjærer Anthon Røvik Anthon Røvik ble født på bruket Sendingen i Røvika i 1885, og der vokste han opp. Han arbeidde først noen få år ved Hovdenak Stolfabrikk som dreier, og så reiste han til Trondheim for å lære treskjæring. Her kom han under kyndig ledelse av Daniel Hagerup. På side 23 er vist tre skjærerarbeid som Anthon Røvik har gjordt i Holm kirke fra 1906-07 mens han var i lære. I 1907 reiste han til Kristiania og tok videre utdanning ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole. Han eta blerte eget verksted i 1916 og utvikla seg til å bli en meget allsidig kunstne.r Han engasjetre seg i fagmiljøet, og han har utført skulptur- og billedskjærerarbeid i en rekke kir ker. Han produsetre gyldenlærstoler og utførte dekora sjonsmalear rbeid m.m. Hans arbeid finnes i dag i over 80 norske kirker og hos mange private. Da Anthon Røvik vokste opp, lå kirka på Bolsøya. Den ble revet i 1907 etter at sognet var delt, og nye kirker på Røbekk (1898) og i Røvika (1905) var reist. Inventaret i Bolsøy-kirka ble delt mellom de nye kirkene slik at alter tavla tilfalt Røvik kirke mens prekestolen skulle til Røbekk. Altertavla ble straks satt opp, mens prekestolen aldri ble montert i Røbekk-kirka. Interessa for å få pre kestolen også til Røvik-kirka var straks til stede, men da deler av den måtte «bygges om» for å få den til å passe, ble arbeidet utsatt. Sist i 1940-åar ble Anthon Røvik satt på oppgaven. Han planla og tegna hele koret med ny alter ring, nye dekormalte veggflate,r tilpassing av prekestolen m.m. Et nytt billedfelt ble skåret av Anthon Røvik sjøl. Ellers tok Ivar Røvik (1897-1976) på seg det praktiske ar beidet, men også han hadde folk under seg til å gjøre det meste av arbeidet. Erling Berg (1906—84) var den som gjorde mest. Etter at restaureirngsarbeidet var ferdig, ble korpar ti et vigsla påny. Alle som besøker Røvik-kirka ser at det er en annen «stil» i koret enn resten av kirka. Billedskjærer Anthon Røvik i arbeid.