EKH gjennom 100 år

SVENNEBREV fø/ké Samdal Den første kvinne •J£S'^^ffH-~- 'iæ&t&P Det typografiske miljøet var lenge mannsdominetr, og for E. K. Hansens vedkommende, kom det •..*- ikke kvinner på lønningslista før i 1957. Den første var Martha Svendsen. Martha Svendsen (1902-1987) var den første kvinne på E. K. Hansen trykkeri. Karl Aasgård forteller dette om hvordan hun kom innenfor dørene i Myrabakken 8: «Hun var født i 1902 og vokste opp i barndoms hjemmet ved Fylkeshuset. Der stelte hun sine foreldre i mange år. Da de gikk bort, overtok hun pass og pleie av en eldre søster. Hun døde i 1956. Broren Arne Svendsen kom da til oss og forhørte seg om det var mu ligheter for en jobb for Martha, — og det var det. Hun begynte hos oss i 1957 som den første kvinne i et mannssamfunn. Hun brøt dermed en barriere. Hennes arbeid besto i ferdiggjøring av trykksaker. Alle som kom i kontakt med Martha ble glad i henne. Hennes gode smil og muntre replikker varmet oss alle. » Konkurrentene Det var mange grafiske bedrifter i Molde i 1950-åar . Det som gjorde det mulig å overleve, var at ingen var stor. De var konkurrenter samtidig som de stod sam men i Møre og Romsdal Boktrykkerforening. I et tidligere avsnitt har vi sagt noen ord om A/L Samtrykk som trykte Romsdal Folkeblad og Fylket i åra 1950 til 1954. Samarbeidet ble avslutta, og Folkebladet ble trykt i Tidens Krav og Fylket anskafaf seg eget trykkeri. Romsdals Budstikke hadde etablert seg i eget bygg nederst i Myrabakken alt i Jakob Samdal tok hånd verksbrev i 1974, og i 1986 fikk han Norges Veis Medalje for lang og tro tjeneste. I 1987 avslutta han sin yrkeskarriere. Gildehallen på Romsdalsumseet 1952 er et merkeår i Romsdalsumseets historie. Da ble Romsdalsumseets kapell innvigd, og Gildehallen kom under tak. Romsdalsumseet hadde da vært på jakt etter et lokale som kunne ta mange folk, samtidig som det i sin ytre form ville passe inn i det miljøet som alt var etablert bak Rekneshaugen. Styreof rmann Peter Solemdal skriver: «Saken er blitt drøftet i mange styremøter i mange år, men ble stadig utsatt. Men så kunne vårt styremedlem fylkes agronom 0. G. J. Rangnes fortelle at på Flå ved Sunndals fj orden, stod en løe som skal rives. Det var ikke småtteir, for løa målte sine 43 m. Etter Rangnes' utsagn trodde han at vi muligens kunne kjøpe halvparten, nemlig 22 m». Løa på Flå ble bygd våren og sommeren 1850 etter at deler av den gamle bygningsmassen brant ned i februar samme året. Garden har «den betydeligste Furuskov i Sundals Præstegjeld», heter det i en gammel beskrivelse, og alle som har besøkt Gildehallen, blir slått av de store dimensjonen.e Gårdsregnskapet viser at det var 7 mann fra Øksendalen som stod for arbeidet. Den 5. mai 1952 begynte rivinga. På det tidspunktet var det hverken bilveg eller kai på Flå. Stokkene ble der for hatt på sjøen og så heist om bord i fraktefartøyet. Tømmermengdene var så enorme at fartøyet måtte gå to turer over Hustadvika. Heldigvis var grunnmuren ferdig da tømret kom til museet, og huset kom under tak før vin teren satte inn. De tre «seksjonene» som museet kjøpte, var kornløa og stallen. I den avdelinga der peisen nå står, ble kornet lagra. I midtpartiet var det treskelåve med innkjøring fra øst og lysglugge mot vest. Tresking var et kjedelig arbeid. For å kunne følge med tida, ble det slått inn en spiker i gluggen, og denne gjorde tjeneste som solur. I hvilestund ne har de skåret inn bokstaver, datoer og årstall i tømme ret med kniv. Det var den tids grafitti. Flere av innskr ifte ne går tilbake til 1850-åar , men er fremdeles godt leselig.e Den siste seksjonen var delt på langs. I den delen som nå snur mot vest (mot Museumsdammen) var det stall, mens den andre delen utgjorde halmrommet. Resten av løa - den delen som ikke ble kjøpt - var fjøs for ku, geit og sau. Over var det høyløe. Gevirsamlinga er etter skogforvalter Preuthun som kom til Molde i 1895 fra Nord-Trøndelag. Bjørneskallen i midtseksjonen er også fra hans samlinge.r Gildehallen ble innvigd 27. mai 1953, og etter det har det vært arrangert tilstelninger der av alle slag. Kombinasjonen med vielse i Kapellet og bryllupsfest i Gildehallen er svært vanlig. r=-r B"*u