EKH gjennom 100 år

1947, og i 1950-åar hadde avisa mange som var enga sjert innen setting og trykking. På bok- og aksidenssida var det fire på markedet foruten E. K. Hansen. Konkurransen var merkbar, men alle hadde noen faste kunder. Mindor Bolsø & Co.s trykkeri, som det het nå, drev som før inne ved Olsmedbakekn. Mindor Bolsø døde imidlertid i 1953, og boktrykker Hall Lønseth tok over ledelsen i den 40-år gamle bedriften. «Bolsøyboka» var naturlig nok Mindor Bolsøs arbeidsoppgvae. I 1948 leverte hans trykkeri Bolsøyboka bind 2 på 815 sider. Dette var trolig den største boka som var trykt i Molde til da. 1 1953 kom bind 3 med 624 sider. P. Petersens trykkeri fikk lokaler i Vektergata etter noen år i Industribrakka ned for folkeskolen. Han drev et typisk aksidenstrykkeri. Av faste oppdrag hadde han eksempelvis Rauma Indremisjonsblad, Molde Menighetsblad (fra 1951) og Kyrkjeblad for Bolsøy (fra 1959). Kristian Larsens trykkeri etablerte seg etter gjen reisinga bak Romsdals Budstikkes nybygg - mellom Myrabakken og Vektergata. Romsdal Ungdomssamlag var hans trofaste kunde, og mange utgaver av Unge Romsdal og Jul i Romsdal kom fra hans presse. I Romsdal Ungdomssamlag 1895-1970 skriver Eir ik Moen bl. a. at han har leverte «mest alle prentesaker til fylkeslag og lagsbruk.» H. George Dahl drev i 1950-åar «Trykkeri, papir handel, stempelfabrikk og rammeverksted» i Storgata 29. Trykkeriet hadde sitt utspring i H. George Dahls Bokhandel. Etter brannen i 1940 delte brødrene Jens F. og H. George den opprinnelige forretningen i to slik at H. George Dahl fikk trykkeriet m.m. «Bedriften leverer trykksaker, hovedsaklig aksidens til Molde og omliggende distrikter», heter det i 1953. Halvard Hatlen ble født i Isfjorden i 1899. Alt som 16-åring kom han inn ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og var der i to år. Han studerte videre ved Kunstakademiet og han hadde studieopphold i Tyskland i 1920-åar . Til tross for læretid langt borte fra heimtraktene, var det romsdalsnaturen og det lokale miljøet vi finner igjen i motivvalget. Gjennom åra utvikla han seg mye som kunst ner. Vi har valgt å presentere han i «1950-åar» fordi etterkrigsbildene hans er jevnt over lysere og friskere enn bilda fra yngre år. Halvard Hatlen var produktiv. Fra 1919 til 1957 had de han over 60 separatutstillinger og mange fellesutstil linger. I Norsk kunstnerleksikon er hans offentlige arbeid tatt med, og av lista går det fram at han hadde nesten hele landet som arbeidsef lt. Under: Interiør med søster til kunstneren, Matkilde, ved vinduet og hans lamme mor i forgrunnen. På motsatt side: Vengedalen sett fra Isfjorden, malt 1956 - året før han døde. Vengetindene (t.v.) og Romsdalshonret er karakteristiske fjelltopper. Nederst: Fra hagen til kunstneren i Isfjorden 1943. Barna er hans egne: Magne og Kjersti i treet og Eldbjørg i stolen. Fjellet lengst bak er Juratinden.