EKH gjennom 100 år

«Inegn ting tyder på nedgang» Arbeidstaker — arbeidsgiver Som vi har vært inne på før, ble arbeidstakerne innen grafiske fag i Molde organisetr alt i 1906. I 1966 markerte de 60-årsjubileet ved å gi ut «Molde Typografiske Forening 60 år». Boka som i det alt vesentlige er skrevet av Jakob Bolstad, gir oss et godt innblikk i 1960-åar . Styret uttaler flere år på rad at den lokale foreninga står seg godt økonomisk, og at medlemmene har fått lønnsvekst år for år. Foreninga hadde medlemmer som arbeidde både i avis og bok trykkeri, og her var det lønnsforskjeller. Siden vi tidli gere har tatt med noen ord om lønnsnivået i grafiske fag, kan det også nevnes her. Bolstad skriver: / beretningsåret 1965 uttaler styret bl.a. at ikke på mange år har en sett så lyst på situasjonen som nå, og foreningens økonomi er bedre en noen gang tidligere. - Romsdals Budstikke har foretatt store investeringer i den tekniske avdeling, ved aksidenstrykkeriene har det vært nok å gjøre og ingen ting tyder på nedgang i tilgangen på arbeid. Medlemstallet er økt fra 18 ved forrige årsmøte til 19 i 1966, idet en rotasjonstrykker er tiltrådt, men boligvansker gjør seg gjeldende. Endel lønnsjusteringer har funnet sted og lønningene var ved begynnelsen av året: Faktorer kr. 463,- og 435,-, visefaktor 447,- maskinsettere kr. 417,- og 415,20, håndsettere kr. 412,-, 410,- og kr. 400,-. tr yk kere og stereotypører kr. 417,-. Molde Typografiske Forenings jubileumsbok ble satt og ombrekt av Jakob Samdal i samsvar med gjeldende typografiske regle,r og den ble trykt på E. K. Hansen trykkeri - Molde 1966. E. K. Hansen trykkeri utvider arbeidsstokken I dette 10-året skulle det komme tre nye medarbeidere inn i E. K. Hansen trykkeri. Gunnar Fladmark begynte den 30. mai 1960 og Gunnar Tångberg den 19. august 1963. Han etterfulgte Bjørn Lange som var der bare ett år. Staben var nå oppe i 7. Lars Syltesether kom inn som altmuligmann 28. august 1968. |BM| • I dette 10-året er store deler av det «offentlige» på flyttefot i Molde. Det begynte med Fylkes sjukehuset som flytta til Lundavang i 1960. Den gamle sjukehusbygningen på Reknes som da hadde tjenestegjotr i nesten 100 år, ble revet to år seinere. Våren 1962 ble «Kinobygget» på Gotfred Lies plass 1 tatt i bruk, og flere offentlige kontor flytta inn der. Filmforestillingene i det gamle Kabarethuset var historie. Det samme gjaldt konsertene i Revehallen. Molde bibliotek som fra midten av 1950-åar holdt til i Molde Sparebank, fikk også tidsmessige lokaler på Gotfred Lies plass 1. Samme året kunne posten flytte inn i nye lokaler nederst på Torget. Romsdalsmuseet tok i bruk nytt utstillingsbygg i 1964, samme året som det fikk ansatt bestyre.r Det største kommunale løftet kom likevel med Rådhuset i 1966. Kommunens mange etater som hadde vært spredd utover byen, ble fra nå av samla i fontbygningen på Øvre Torg. I 1961 ble den første jazzfestivalen arrangert. I 1962 var det NM på ski, og det var en begiven het som står klart i minnet hos mange. Jeg var blant tilskuerne på 50-km. Skiløper på skiløper passetre på Molde stadion, og over høgtaleren fikk vi vite hvordan den enkelte lå an. I en roligere periode ble det opplyst at «nå var Hans Majestet Kong Olav i sporet». Det var første gang jeg så Kongen, og det gjorde inntrykk! 1960-åar skulle by på mere. Kommunene Molde og Bolsøy ble slått sammen, samtidig som den gam le ærverdige Veøy kommune ble delt mellom Molde og nyskapningen Rauma kommune. Planene om en jernbanestasjon i Lingedalen nord for Moldegård, ble skrinlagt og området ble lagt ut til handel- og industriformål. Før 10-året var omme, begynte det å fylles opp med store bygninge.r Bilimporten ble frigitt i 1960, og det var naturlig at bilforretningene var blant dem som sikra seg tomt.