EKH gjennom 100 år

Eierskifte Karl Aasgård tar over Alf Hansen var født 1898, og fylte dermed 70 år i 1968, men ha ga seg ikke om han var blitt pensjonist. Han tok sin daglige tørn i trykkeriet. På sine eldre dager arbeidde han mest med ferdiggjøring. Han kom gjerne litt seint om morgenen, men arbeidde desto lengre utover kvelden og natta. Spesielt i tider når ferjer ute ne skulle trykkes, lyste det lenge i andre etasje i Myrabakken 8. Et askebeger med sur pipe og brente fyrstikker avslørte hvem som hadde stått ved sette- kassen. Han konsentrerte seg mest om det faglige, og så fikk andre ta seg av det administr ative. Andre be- *%t"* v tyr i denne sammenhengen Kar lAasgård, og det skulle bh han som tok over eier- skapet i den tradisjonsrike bedriften. Det skjedde ved årsskiftet 1969-70. Alf Hansen i arbeidsantrekk. E. K. Hansen trykkeri Eftf. I desember 1996 hadde jeg et intervju med Karl Aasgård omkring hans virke i E. K. Hansen trykkeri. Et naturlig spørsmål ble da: Hvorfor ble det du som kom til å overta trykkeriet? - Jeg vet ikke, men tidlig begynte Alf Hansen å gi meg oppgaver som det igrunnen ikke var helt naturlig at jeg skulle ha. Det var f. eks. regnskap, og når bank giroene kom med krav om betaling for leverte varer, så var dette nymotens ting som mesteren overlot til meg. Alf Hansen satt og kikka på disse giroene og sa: «Har vi penger?» Og jeg kunne svare «ja». I ettertid har jeg tenkt på at det var litt nifst at jeg skalta og valta med hans bankkonti og penge,r men det gikk bra. Av og til spurte han hvordan det gikk. Jeg hadde frie hende.r Han måtte ha stor tillit til deg? - Det som var bra, var at kurven pekte oppover. Tenk om det raste nedover, og jeg satt der med ansvaret for både firmaets- og hans personlige økonomi. Det hadde ikke vært så hyggelig. Men jeg hadde gått i en god skole. Det gikk ikke ut noe i utrengsmål. • t^Kmt 1970-åar ble viktige år for byen og distriktet. La oss starte med 1972. Da ble «Teatret vårt» - Møre og Romsdal Regionteater - etablert etter at ildsje lene Per Amdam og Petter Petters son i årevis hadde arbeidd for det. For kjøpmannen og politi keren Petter Pettersson måtte nettopp dette åo ret bli et av de store, ettersom stamflyplassen på Årø også ble en realitet da. Til tross for arealproblem, var byggeaktiviteten stor, og flere bygninger fra dette 10-året er blitt stående som landemerker. Ikke nødvendigvis på grunn av sine estetiske kvaliteter, men på grunn av størrelsen: Hatleliblokka er noe alle legger merke til. Det samme gjelder Fylkeshuset. Ungdomsskolen ble innført i Molde 1970. Som en følge av dette ble det bygd egne skoler på Bekkevoll, Bergmo og Skjevikåsen. I Granlia på Øvre Fuglset vokste yrkesskolen fram, og tredje byggetrinnet på Husflidsskolen på Kviltor p ble gjennomført. Men noen skolebygninger forsvant også, bl. a. brant Molde folkeskole på Elvebakken i o 1977. Aret etter ble hovedbygningen på Kviltor p revet. Folketallet i Molde var sterkt stigende, og tom tespørsmålet var, som nevnt over, et stadig til bakevendende problem. I 1970-åar ble de første tomtene lagt ut i Nordbyen. Etter det er det mange familier som har etablert seg der. Det utvida kulturbegrepet kom også i 1970-åra. Fotball, ski, svømming m.m. kom inn under samme budsjettpost som malerkunst, museum og musikk. Mange fikk et nytt syn på skittent trenings tøy. Hjelset/Fram-trioens sterke prestasjoner i hoppbakken ble til stor inspirasjon for den yngre garde. Under kultur tar vi også med at Møre og Romsdal bildende kunstnere etablerte kontor og utstillingslokaler i hovedbygningen på Lubbenes i o 1976. Aret etter gav Romsdals Fellesbank ut praktboka «Molde og omland» med undertittelen «Rose,r fjell og fjord, handel, industr i, jazz, dik tere og folkeliv».