Hustadvika Magasinet 01 2022

36 012022 HUSTADVIKAMAGASINET - handel, næring og fritid i Hustadvika kommune «Se ikke på dørken når du girer. Den tida du bruker på det er akkurat den tida bilen trenger for å komme seg av vegen.» Olaf Sandhaug lærte denne rege- len av kjørelærer Barstad i Molde. Barstad drev med drosjekjøring - og litt sjåføropplæring på si. Edel Magnhild Hoem fikk det fortalt av Olaf Sandhaug da hun intervjua han for avisa Fylket i 1980. Fra midten av hadde 1920-tallet hadde Olaf Sandhaug sommerjobb på saft- presseri i Molde. Da var han i 20-års- alderen, og var ellers i arbeid på heimgar- den i Sandsbukta. Det var da han fann ut at et førarkort var bra å ha. Fem timer kjøring med lærer var det som skulle til. Teori- undervisning var det ikke snakk om, og denne tida var det i alle fall ikke mange trafikkskilt en bilfører trengte å lære seg. Skiltinga var sparsom på smale og svingete grusveger. Olaf Sandhaug ble født i 1906. Fører- kortet hans var nummer 1065 av de som ble skrevet ut i Møre og Roms- dal. Med sertifikat i lomma gikk han til Haukebø og Rødset og kjøpte sin første bil – en T-Ford. (Nå er vi 95 år tilbake i tid!) Samtidig med bilkjøpet ble det utstedt en «ervervsmessig kjøretillatelse». Lauritz Aure og Olaf Sandhaug fikk konsesjon på rutekjø- ring, og kjøpte hver sin bil til dette formålet. Bilene hadde plass til 10 passasjerer. Bagasjerommet var stort - og nesten alltid fullt. I krigsåra ble det vanskelig å få tak i vanlig drivstoff til bilene. Derfor ble det vanlig å sette generator bak på bilene. Disse ble fyrt med oreved oppkutta i småbiter. Etter å ha fått rekvisisjon på «knott» fra Transportutvalgskontoret i byen, måtte sekkene hentes i Lergro- vika. Dette kunne ta flere timer hver eneste dag. Med mange passasjerer, stor godslast og lite kraft fra generatorene, var det ofte tungt å komme seg opp de brat- teste bakkene. Hollingsbakken, Strandsbakken, Vallebakken og Sommarnesbakken var de tyngste, og der måtte gjerne passasjerene ut for å skubbe på. Lauritz Aure ville ikke fortsette med rutekjøring. Bjarne Aure kom inn som sjåfør etter at han først hadde vært med som hjelpesmann. Så var krigen over, og det ble etter hvert litt lettere å utvide og bilparken. Olaf Sandhaug fortalte at han først kjøpe to nye Perkinsmotorer. Disse satte han inn i en Cummer og en Chevrolet. Biler med plass til passasjerer og varer ble erstatta av busser og godsbiler. Et førerkort og en T-Ford som utgangs- punkt ble sakte og sikkert til et rutebil- selskap. Dette var et kort utdrag av det Olaf Sandhaug fortalte til den unge journa- listen fra Hoem i 1980. Bussen på bil- det kjørte «Sandsbukten – Aureosen – Molde» for «JULSUNDRUTEN» under krigen. Knottgenerator og «skorstein» er montert bak på bussen. Portrettfotograf: Edel Magnhild Hoem. ØYSTEIN EIK Busshistorie om lange dager - tunge tak og bratte bakker