Hustadvika magasinet 01 23

HUSTADVIKAMAGASINET - handel, næring og fritid i Hustadvika kommune 012023 19 utfordringene marin forsøpling representerer, det vil være påminninger om at det som ligger i fjøresteinene nå slett ikke er alt som befinner seg der ute i det våte elementet. Turen går videre til ei ny lita vik. – Vi skal rydde det som ligger over jordsmonnet, forteller Sindre, og peker på et lite område som er under rydding. – Her ser du bare tang, noen små trebiter og ellers materiale som brytes ned og går inn i det naturlige kretsløpet. Sindre tar tak i et lite bøtekapp som stikker opp av tanga. Dem finnes det uendelig mange av, og det kommer til nye hele tida. Like under stikker det frem en bit av et annet tau. Han flytter tangen til sides, trekker i tauet, og opp kommer ei lang plastremse, noen flere taustumper og ei gul plastkule. Denne fangsten får bli med på lasset. – Når denne fjørestrekninga er rydda for fremmedelement, så er altså jobben gjort og alt er såre vel? – Jobben er gjort i denne omgangen, og det ser jo greit ut. Vi ser at det kommer inn nytt i områder vi alt har ferdigstilt. Likevel – mange sekker med søppel er borte fra overflata. Så kan vi spørre oss: Hva ligger igjen under? – Gjør det egentlig stor skade når det får ligge i ro? (Et såkalt retorisk spørsmål fra fotografen.) MIKROPLAST Fra Ronja og Sindre kommer det like retoriske spørsmål. – Hvor mye mikroplast blir det etter hvert nedi der? Hvor mye siger ut i havet? Hvor mye av dette går inn i kretsløpet? Rett svar er: Altfor mye! – Ryddinga som blir gjennomført i dette programmet utgjør en stor forskjell. Takket være Rydd Norge-programmet har vi jo luket bort mer enn 32 tonn marint avfall bare i de områdene vi har ferdigstilt på Hustadvika, og det vi tar med oss er resultat av både nye og veldig gamle synder. Det ville likevel vært bedre om vi kunne slutte å forsøple, sukker Ronja, og kommer inn på temaet: Hvem er det som forsøpler? Hvem er synderne? – Vi hører ofte snakk om alt som kommer fra utenlandske cruiseskip og fra andre land. Det er lett å skylde på utlendinger, sier Sindre. Han viser til emballasje og gjenstander som kan tidfestes ett, to og flere tiår tilbake. Det meste er produsert og ganske sikkert kasta i Norge. Jeg tipper at 90% av det vi samler inn og leverer kommer fra norske husholdninger og næringsliv. Suppeposer og peanøttposer med gammel best-før-dato forteller oss at det kan ta lang tid før dette ender som mikroplast, men før eller senere skjer det, og da er sjansen stor for at den kommer tilbake i maten vår. På avfallet som plukkes er det dessuten lett å se at også næringslivet har stort potensiale når det kommer til å bedre helsa til planeten vår. Strand- rydderne utrykker et ønske om at også næringslivsaktører, kanskje særlig de lokale, kommer på banen for å bidra til videre rydding. Denne fredagen i februar kunne knapt bydd på bedre tur- vær. Det var full klaff for fotografen som syntes det var greit å slippe storbåre og neglebit. Oteren leker i sjøkanten. Ørna glir målrettet og lydløst over himmelen slik den pleier å gjøre i dette området. Havet var tilsynelatende flatt. Lumske drag i sjøen ga likevel visse utfordringer for manøvrering inn mot berg og steiner, og ved hopping mellom båt og land. Alt gikk bra også denne dagen. Ingen uhell eller andre avvik ble registrert. Om uhellet skulle være ute og et fall ende i sjøen, er det godt å vite at redningsvestene er på plass utenpå flytedressene. Sikkerhet står i høysetet hos denne gjengen, slik den må gjøre for å kunne utøve arbeidet på en forsvarlig måte i grisgrendte strøk. VARIASJON Det blir sikkert mer enn varmt nok også en vinterdag med tunge løft og mye vandring mellom store steiner og på glatte berg. Med stillesitting på transport- etapper mot slutten av en lang arbeidsdag kan det nok bli kaldt inne i dressen. Men det er ikke dette Ronja og Sindre er opptatt av når vi nærmer oss flytebrygga og båten skal fortøyes. Et avslutningsspørsmål fra fotografen: – Har dette vært en typisk arbeidsdag? Strandrydderne ser på et assortert utvalg avfall som ligger i båten, og vil ikke uten videre snakke om typiske dager. – Hver dag bringer noe nytt. Variasjonene i vær, landskap, dyreliv og arbeidsoppgaver gir spennende opplevelser. Vi trives vanvittig godt med jobben vår. Tanken på hvor viktig dette er for framtida gir inspirasjon og motivasjon. Det sa Ronja Harneshaug Morstøl og Sindre Tverfjell. Arbeidsdagen er ikke over når søppel i sekker og tunge gjenstander er om bord i båten. Den er heller ikke over når alt er på land og lasta på tilhengeren. Da blir kursen satt mot basen i Elnesvågen. Vel inne på basen skal alt sorteres og veies, før det til slutt registreres i en felles database for alle strandrydderne som er en del av Rydd Norge-programmet. SEKKER OG TUNGE GJENSTANDER blir lasta på tilhenger, og kursen settes mot basen i Elnesvågen.