Hustadvika magasinet 01 23

24 012023 HUSTADVIKAMAGASINET - handel, næring og fritid i Hustadvika kommune Det er mye som skal på plass også etter at manuskriptet er ferdig, sier Edvin, og løfter opp en PC med tekst som skal fylle omtrent to hundre boksider. Vel og merke skal mange illustrasjoner være med på disse sidene. Illustrasjonene er ei historie i seg sjøl. – Jenny Hjertvik bidrar med foto, og Martin Stavik leverer tegninger. Jeg sier det så enkelt nå, for det er vanskelig å finne ord som beskriver det disse to gjør. Begge er unike på sine områder, sier Edvin, og forteller videre om prosessen fra starten. SJØEN – Parallelt med at jeg fikk eldre folk til å fortelle, begynte jeg å lese mye om tro og overtro. Da oppdaga jeg at det som jeg hørte lokalt, også gjaldt flere steder langs kysten, også langt utenfor landets grenser. Samtidig fikk jeg høre ting jeg ikke hadde lest om, og det var jo også interes- sant. Mest spennende var det likevel å høre og oppleve at eldre folk forklarte meg dette fenomenet på samme måte som embetsmenn og forskere beskrev de eldre på 1700 og 1800-tallet. Da gikk det kaldt nedover ryggen på meg. – Dette må du for- klare nærmere. – Forskere som Sundt, Strøm og historikere på den tida intervjua unge folk som gjerne kunne gjøre narr av gamle folk og «gammel overtro». Så viste det seg at de som etter hvert ble gamle sjøl, gjorde akkurat som forgjen- gerne sine. De som beskrev dette fenomenet i eldre tid, la også merke til at gamle folk bagatelliserte denne overtroa når de var på land, men når de kom på sjøen var det alvor. Da tok de ingen sjanser... Å oppleve at dette gjaldt fremdeles, gjorde inntrykk på meg. ERSTATNINGSORD – Mye av det gamle henger fremdeles igjen i båten. Man skal ikke så langt tilbake for å oppdage at språket endra seg i det samme man kryssa grensa mel- lom land og sjø og satte foten i båten. Og man måtte for all del starte sjøturen med å snu båten rett veg fra land. Dette med språket gjelder fremdeles, men er ikke så utbredt nå. Tankene skulle være i båten, og du måtte ikke nevne ord som hadde med land og jordbruket å gjøre. Erstatningsord måtte brukes, for eksempel måtte ikke rett navn på husdyr nevnes, og for all del måtte de unngå å bruke ordet gris. Rett navn på øvrighetspersoner som kom med krav, skulle man også unngå. For eksempel skulle ikke bruke ordet prest brukes. Om nødvendig kunne man kalle prest for «sidkofte». RESPEKT – Folk levde i nærmere kontakt med naturkreft- ene, og alt som skjedde ble tillagt ei djupere mening. For «de gamle» var det viktig å ha respekt for naturen. Det sa Edvin Rødal i denne korte samtalen om menneske, makter, tro og overtro – nettopp i respekt for naturen, for de gamle og for de unge som etter hvert skal bli gamle og tro eller ikke tro «for å være på den sikre side». ØYSTEIN EIK [TEKST OG FOTO] Illustrasjoner: Martin Stavik "Tankene skulle være i båten, og du måtte ikke nevne ord som hadde med land og jordbruket å gjøre."