Hustadvika magasinet 01 23

HUSTADVIKAMAGASINET - handel, næring og fritid i Hustadvika kommune 012023 31 En møteavtale er lett å få til. Kunstneren er som alltid imøtekommende, og det naturlige møtestedet er atelieret, som han også kaller verkstedet, i Molde. Tidspunkt for møtet blir vi fort enige om, bare vi unngår et par tidsrom på dagen. Da passer det ikke så godt med besøk, og vi får snart vite grunnen. MEDITASJON – Gunvor og jeg begynte å meditere midt på 1960- tallet. Gunvor ble veldig sliten i små- barnsperioden, og hadde store søvn- problemer. Praktisering av meditasjon er helt klart hovedgrunnen til at hun har det bra nå. Ja, vi har det bra begge to. Noen kaller dette religion. For oss er det ren teknikk, sier Lars Christian, og forklarer kort hvordan de praktise- rer det som kalles trancendental med- itasjon: – Vi mediterer hver morgen fra halv åtte, og hver ettermiddag fra halv fire – med en liten halvtime for hver økt. Mye forskning dokumenterer at meditasjon har god effekt på kropp og sinn. ARBEIDSDELING Nå kommer Gunvor inn i atelieret med kaffe og boller. – Gunvor sluttet å arbeide ute da jeg ble kunstner på heltid i 1984. Hun er veldig systematisk med tid, og vi har fått samarbeidet til å fungere godt. Jeg må også si at hun tar ansvaret for svært mye her i huset, sier Lars Christian. Dermed får hun anledning til å si: – Før har det vært slik at han lager bilder, baker brød og slår plenen. Jeg har gjort resten. Nå har han kjøpt robotklipper, den luringen! KONFEKSJON Samtalen kommer inn på et nytt hovedspor. – Tenk at det for 60 år siden var 800 ansatte i konfeksjon i Molde! I Eide, Fræna og de andre kommunene var det mange større og mindre konfeksjonsbedrif- ter, og mange som «sydde hjemme» på oppdrag for bedriftene. Høvding, Superb og Tomren var de tre største konfeksjonsfabrikkene i Norge. Gottlieb Moe etablerte Høvding konfeksjonsfabrikk i 1936. Han var en foregangsmann, og var ledende i arbeidet med å etablere konfeksjons- teknisk linje ved Romsdal yrkeskole. YRKESLIVET Nokså kort fortalt var vegen inn i yrkeslivet slik fram til Lars Christian var 28 år: Utdanning og praksis som skredder. Modellør i konfeksjon. Teknisk utdanning i Sverige. Leder i store bedrifter i Sverige og deretter i Trondheim. – Målet mitt var lenge klart: Jeg ville bli modellør. Derfor gikk jeg på Trondheim kunstskole. Jeg tegnet mye kroki (skisser av modeller), og fikk etter hvert lyst til å studere kunst. Men det kunne vel ikke være mulig for meg? Under studiet i Gøteborg gikk jeg på alt som fantes av kunstutstillinger. Dette var midt i modernismen. Da begynte Håkon Bleken og de andre som senere ble «Gruppe 5» i Trond- heim, å blande lim og pulver. Dette ble det vi nå kaller akryl. Jeg ble stadig mer opptatt av kunst, men trodde ikke på mitt talent. LÆRER – Etter en del år med studier og praksis, kom jeg til Romsdal Yrkesskole (nå Romsdal videregående skole) som første lærer ved landets første og eneste skole med linje for kon- feksjonsteknikk. Det var den før nevnte Gottlieb Moe som fikk meg hit. Han inviterte meg til Molde med tanke på at jeg skulle bli lærer her, og her ble jeg altså værende. – Jeg tenker ofte tilbake på denne tida og de mange TRYKKPLATER Bodvar Melby og Lars Chr. Istad pakker treplater som er høvla ned og klargjort for nye tresnitt. Lars Christian Istad har satt spor etter seg ved å vise fram landskapet i Hustadvika og Averøy kommuner gjennom tegninger, akvarell, pastell, akryl og ikke minst tresnitt. Nå skal vi se at han har tilknytning til kystlandskapet på flere måter. BOKSAMLING Lars Chr. Istad har gitt ut og er omtalt i mange bøker og andre skrifter.