Hustadvika Magasinet 01 2024

10 012024 HUSTADVIKAMAGASINET - handel, næring og fritid i Hustadvika kommune – Det er frosk i hagen min, sier Evelyn plutselig. – Er det et stort problem? – Nei, sier Evelyn, og det er kanskje eneste gangen dette ordet blir brukt i samtalen. Vi går bort til dammen. DAMMEN – Ja, her er froskedammen. Jeg har tenkt å gjøre den større. Da må den tørke ut, og hvert år blir jeg for sen. Av og til må en redningsak- sjon til, det er mange frosker her, og jeg må passe på at de har det bra. Noen ganger har frosten kommet og tatt livet av rumpetrolla, og da legger froskene nye egg. Både froskene og jeg gjør vårt beste. Jeg må passe på, og kan nesten ikke reise bort fra plante- og dyrelivet i hagen. – En del av hagen har jeg ikke lov å gjøre noe med. – Hvem har bestemt det? – Jeg har bestemt det – eller rettere sagt er det hensynet til naturen som bestemmer. Der borte vokser blåbær, tyttebær og andre ville vekster. Det er ikke store biten, men jeg tror det er viktig at insekta, fuglene og alle andre får gode vilkår. Dette er forresten noe vi vet . Nå må vi innrette oss mere på naturens premisser. En hage skal være mangt og mye både for planter, dyr og folk. DAHLIA I potter og kasser på plattingen står mange planter i etableringsfasen. Et planteslag får mye plass, og er kanskje en favoritt? Evelyn forteller og forklarer: Dette er Dahlia. – Hva er det med Dalhia? – Det finnes så mange typer! Og så mange farger! Noen er store, noen er små og noen ser ut som kaktus. Nå kommer de i alle mulige utgaver. Alt dette livet begynner tidlig på våren med knoller kjelleren. Fra midten av april er det fullt kjør. – Må du være i aktivitet dagen lang? Er du den typen? – Jeg liker veldig godt å ligge på sofaen, og jeg liker å reise, men samtidig må jeg jo følge opp det jeg har begynt på. Nå er det 17 år siden jeg flytta hit. Den gangen så jeg nok ikke for meg hvor mye arbeid det skulle bli. TROLLKRAFT – Det har skjedd mye på tomta i denne perioden, for eksempel noe sprenging av berg. Far var skytebas, og han var rådgiveren min, men hadde ikke lenger lisens til å sprenge. Dermed gjorde jeg en del på den stille og langsomme måten med «trollkraft». Så kom en som kunne bruke kraftigere sprengstoff, og ett resultat var froskedammen. Sola skinner fra blå himmel mens vi rusler videre. Evelyn og jeg er enige om at været er fint. Så legger hun til: – Jeg liker at det regner, for da slipper jeg å vatne. Evelyn Bolli vokste opp der etternavnet sier at hun har sine røtter. Nå bor hun i mer tettbygd strøk, ikke langt fra Eide sentrum. Pensjonisten retter blikket mest framover, men kan også se tilbake på et langt yrkesliv som lærer flere plasser i landet. Med utdanning innen det som en gang kanskje var «tegning, form og farge» så hun fram til å arbeide som formings- lærer. NEDPRIORITERT – Så ble de kreative faga sentralisert og fikk nytt innhold, sier Evelyn med vemod i blikket, og legger ikke skjul på hva hun mener om nedprioritering av viktig innhold i livet vårt. Dermed ble det utdanning i andre fag, og livet som lærer ved Fræna videregående skole / Hustadvika vgs kunne fortsette. Kanskje er maling (av bilder) en kompensasjon for det som forsvant da det på nasjonalt politisk nivå ble bestemt at de mest kreative faga skulle reduseres og vektlegges mindre? Slik undres intervjueren, som fortsatt vet lite om andre interesse- og aktivitetsområder. I bisetninger med ord som trearbeid, smiing og tekstil- arbeid får vi innblikk i aktiviteter både i yrkes- og fritidsliv, og ikke minst er Evelyn stadig veldig opptatt av design og formgivning i ulike materialer. – Er du et friluftsmenneske utenom livet i hagen? – Ja, jeg liker veldig godt å gå på ski. Nå blir det mest på langrennsski, og mer unntaksvis alpint. Som folk flest går jeg turer i skog og fjell, men så er det dette med hagen som må passes og stelles. Samtalen må snart avrundes, men noen ord om bilder må vi få med. MOTIV – Maling betyr mye for meg. Prosessen med å skape bilder gir meg både glede og frustrasjon. Noen bilder blir jeg lett fornøyd med, og noen setter jeg bort. Det er vel slik livet er, det er både lett og ikke lett, sier Evelyn og løfter blikket mot fjell og en fortsatt skyfri himmel, før hun får et spørsmål om teknikker og motiv. – Jeg maler både med akryl og akvarell. Motiv og inspirasjon henter jeg i naturen og gjerne i hagen. Noe kommer på lerret nokså naturtro, mens mange bilder er abstrakte, sier Evelyn, og på oppfordring henter hun et bilde som må kunne plasseres i den første kategorien. – «Mange bilder» er kanskje å over- drive, jeg har ingen stor produksjon. Glede over form og farge har alltid vært med meg, så det er ikke tilfeldig at jeg ble formingslærer. Jeg blir glad av å se at det vokser og gror, og liker å dele gleder med andre. Det er mye fint å få kjøpt ferdig, men det er noe med dette å få det fram med egen innsats. Inne i huset står det mange blomster- vaser, også de i ulike farger og fasonger, og da er det som hagemennesket Evelyn Bolli sier: – Vasene kan jo ikke stå tomme, de venter bare på påfyll fra hagen! ØYSTEIN EIK [TEKST OG FOTO]