Hustadvika Magasinet 01 2024

28 012024 HUSTADVIKAMAGASINET - handel, næring og fritid i Hustadvika kommune BLUES – Jeg er veldig glad i blues, og jeg må helst ha bluesmusikk hver dag. En gang kom jeg til at blues må være live eller liveopptak. Da skjer det spontant. Jeg har plater av all verdens artister, og ser gjerne på musikkopptak. Den beste musikken skapes slett ikke alltid på store scener. Noen få musikere på en enkel platting, og et ganske lite publikum, kan bli til en stor musikkopplevelse. Blues er følelser. Studer bluesmusikere som spiller sammen: Musikken utvikler seg ut fra følelser, og samtidig er den forutsigbar med et fast mønster: Blues er livets melodi, den går rundt og rundt som jorda rundt sola. Jeg som hører entusiasmen når Werner forteller, får en følelse av at det er en forbindelse mellom kunsten å smi og bluesmusikk på sitt beste. En amerikansk artist blir omtalt med spesiell varme. – Muddy Waters var i Molde i 1977, og jeg tenker ofte tilbake på hvordan han sammen med bandet kunne trollbinde publikum i en stor sal. Jeg tenker også at det var fryktelig galt å slutte med blueskonserter på Moldejazz. Er blues- musikk fin? Nei, kanskje ikke, men den er rå og ekte og uten gimmick, det er kraft i musikken, og det finnes mange sjangere innen blues – kort sagt noe for alle sinnsstemninger. Werner tar ei lita pause, jeg tror han er ferdig med å snakke om blues, men så kommer det: – Å lage noe enkelt kan være veldig vanskelig. Det jeg sier om bluesmusikk, gjelder også for smia. Igjen handler det om å gjøre gode og enkle ting uten mye utstyr. URBEFOLKNING Nå skal vi se nøy- ere på det som ligger på hagebordet. Werner tar fram en japansk kniv med skaft som er bøyd motsatt av det som er vanlig hos oss. Den kommer fra japansk urbefolkning – ainu – som lever nord i Japan. Kniven er formet for spikking motsatt veg av det de fleste av oss har lært som rett. Werner forteller at i ei grav fra vikingtida er det funnet trehester som ikke kan være laget med spikking fra kroppen. Uten å gå i detaljer, får jeg med meg at det er rett og trygt å spikke mot egen kropp. Hm ... lærte jeg det motsatte i min fjerne barndom? Neste demonstrasjon gjelder en kniv fra urbefolkning i Sibir: yakuta. Werner: – Jeg har hatt mange kniver i mitt liv, og denne er den suverent beste. Kniven er virkelig et multiverktøy, du kan ikke tro alt den kan brukes til. Opplevelsen ved å bruke den er unik! Jeg har laget en slik slik kniv, og brukte en tilsvarende kniv som eneste verktøy. Gjennom slike prosesser har jeg lært mye om livet på steppene generelt – og om smikulturen der spesielt. Vi har kanskje sett for oss at nomadene ikke kunne utføre krevende handverk. Faktum er at smikulturen på steppene er eldre enn de fleste andre. Kniven fra steppene har ei helt spesiell utforming. – Det tok meg fem år å finne ut hvordan de spesielle spora på knivbladet ble laget. Plutselig fikk jeg et glimt av en video som viste nettopp dette. Av alle mine kniver er det denne jeg er mest stolt av, sier Werner uten å bruke store ord om egne produkter eller ferdigheter. Litt mer tar han i når smedens status generelt skal omtales. – Smeden har hatt en høy status i alle samfunn og kulturer. Alle andre handverk er avhengige av at smeden lager noe til dem. En skredder trenger saks, en snekker trenger høveltang og andre jern, en tømmerhogger og en båtbygger trenger øks.... STÅLET – Nå sitter jeg og lurer på hvor du henter emner – stålet – til det du lager. Det er kanskje ikke hyllevare fra butikk? – Stålet i mange av disse knivene kommer fra en gammel ankerkjetting far hadde liggende i Eidsvågen. Stålet i kulelager er perfekt, det har bare krom som legeringselement, og det er god tilgang på brukte kulelager etter hvert som de skiftes ut. Også omkring stål er det mye hysteri, og igjen er de enkleste løsningene gjerne de beste. – Og jeg lurer på hvor knivene dine har blitt av. Selger du mange? – For 20 år siden og før det gikk en god del til Tyskland. Det hadde noe å gjøre med en som hadde forbindelser dit. Nå kan det dreie seg om et dusin kniver i året som jeg selger. Jeg har ikke hovedfokus på norske knivblad nå. De er ikke lenger ei utfordring, og jeg trenger ikke bevise noe som helst ØVINGSOPPGAVE 1: Dette var det første lærlingene i Mellom-Europa fikk lov til å smi – for å vise at de hadde forstått hvordan stålet former seg. ØVINGSOPPGAVE 2: Også ei øvingsoppgave som viser hva som kan formes med varme, hammer og ambolt fra et enkelt emne. AINU-KNIV slik den japanske urbefolkning Ainu laget den. Bare kniven – og under ser vi Ainu-kniv med slire. AINU-KNIV med slire – slik Werner har laget den etter å ha studert den japanske knivkunsten. YAKUTA-KNIVBLAD slik urbefolkning i Sibir har smidd dem. – Smikulturen på steppene er eldre enn del fleste andre, sier Werner.