Hustadvika Magasinet 01 2024

HUSTADVIKAMAGASINET - handel, næring og fritid i Hustadvika kommune 012024 29 for andre. For meg er det derimot viktig å vite at jeg kan smi et bra norsk knivblad med enkelt utstyr. Etter hvert kommer vi inn på et tema som jeg synes det er tungt å ta opp. Så viser det seg at Werner snakker lett også om dette, når han spør om jeg kjenner til at han «går på cellegift». DIAGNOSER Ja, jeg fikk tilfeldigvis vite det etter at dette møtet ble avtalt. En samtale med Smeden – som Karen konsekvent sier – har stått notert på blokka mi et par år, uten at jeg har tatt kontakt. Nå er det tid for å gjøre alvor av et bilde og en liten prat med smeden, det er kanskje ikke så mye å fortelle om en hobbysmed, men et bra bilde bør det kunne bli. Slik tenkte jeg visst. Etter at avtale var gjort en dag i mai, leste jeg det som de to har delt åpent: For to år siden fikk Werner Øye sin kreftdiagnose, og den gir svært dårlige prognoser. Dette blir neste tema i møtet mitt med Werner – og med Karen som nå blir med i samtalen. Overraskende for meg greier de to å gjøre det til en lett samtale. De har lang erfaring med alvorlig sjukdom i nær familie. – Jeg kommer til å være avhengig av cellegift resten av livet. Spørsmålet er bare hvor lenge den virker. Kanskje er jeg ikke her neste sommer, sier Werner stille, og legger til at han tross alt fortsatt har et håp om flere gode år: – Håpet knytter seg til forsknings- prosjektet med utprøving av ny medisin i Ålesund, men foreløpig er mye usikkert. Et nær familiemedlem har de siste tolv årene hatt store utfordringer, og dette har preget livet for hele familien på en måte som er vanskelig for andre å fatte. Samtidig har det siste året kommet noe nytt inn i livet som gir stor glede. Karen og Werner sin sønn og sviger- datter har bodd i Trondheim. I en situasjon med mange bekymringer er det spesielt godt for to stolte beste- foreldre at et lite barnebarn med for- eldre nylig kom flyttende fra Trondheim og etablerte seg i Elnesvågen. Både sønn og svigerdatter har nå sine arbeidsplasser praktisk talt i nabolaget, og avstanden er kort mellom beste- foreldre og barnebarn. BARNEBARNET – Se her! Karen stråler om kapp med sola når hun løfter opp noen av barnebarnet sine leiker på terassen. Werner sitter under parasollen med et stort smil som gir tydelig uttrykk for at han gleder seg like mye over det nye som skjer i familien. Vi avrunder samtalen der. Først og fremst til eget bruk noterer jeg på blokka: Husk å undres på om alt er så problemfritt og bekymringsløst som det kan virke før du blir kjent med mennesket bak et navn, en tittel, en karakteristikk eller en diagnose. ØYSTEIN EIK [TEKST OG FOTO]