Hustadvika Magasinet 02.22
MANGE FINE LØP – Både løpeturen i seg sjøl og reisene fram og tilbake er fine opplevelser, og ikke minst har det blitt mange gode vennskap. Noen langturer har det blitt, men først og fremst har vi deltatt lokalt, og jeg kan ramse opp ei lang liste med gode løp i distriktet – både løp som går fortsatt og de som nå er historie. Skoftemar- sjen og andre turmarsjer skal også nevnes som fine arrangement, sier Bjørn, og plusser på løp i Sunndal og Torvikbukt på Nordmøre som eksem- pler på dyktige arrangører. MÅTTE BRYTE Dette gjelder ikke Anny og Bjørn. Fotografen tok for- behold allerede før start om at han kanskje måtte bryte løpet med feber og forkjølelse som gyldig grunn. (Det samme gjelder skribenten. De to er altså en og samme person og like for- kjølte og tungpusta.) Anny og Bjørn er like forståelsesfulle som de er spreke og humørfylte. Turen fortsatte i nedoverbakke og flatt terreng tilbake mot huset i Sørsidevegen. Inne på kjøkkenet var feber og an- tydning til leggkrampe snart glemt. Anny dekte på bordet og satte fram skiver fra nybakt brød. Bjørn serverte nytrakta kaffe. En sliten kropp ble som ny. To spreke tok fram permer med bilder og klipp fra aviser og blad. Alt i sirlig orden. Så kom en invitasjon til å ta en tur ned i kjelleren. Der var det også orden – og med så mye å holde orden på! MINNER Ei premiesamling kan også fungere veldig godt som minnelager. Det gjør tydeligvis samlingene i hyller, skuffer og skap hos Anny og Bjørn på Malme. Noe er nytt og mye er smått historisk. Bjørn holder plutselig opp en pokal: – I 1971 deltok jeg i ski-NM på Fåberg! Anny sier at det fortsatt er like artig å springe og delta i løp: – Det er ikke viktig for meg med tid- taking og konkurranse nå. Jeg var nok mer opptatt av det før, men nå tar jeg det roligere og koser meg både med trening og løp sammen med andre. Anny og Bjørn tar sine turer noen ganger i uka på skogsveger og stier. De springer sammen eller hver for seg – en time eller to eller kanskje tre. Tidtaking er ikke viktig nå. Det viktigste er som kjent å delta. – Hvordan var det egentlig før? Nå lurer jeg på hvordan vi kunne få tid til så mye springing med unger, jobb og alt det andre som fylte dager og kvelder. Anny funderer litt. Så setter hun frampå rullekake som avrunding på måltidet ved kjøkkenbordet. Bjørn sitter kanskje og lurer på om turen i dag var det som kan kalles trening – eller var det bare en liten luftetur? Jeg pakker sammen kamera og blokk, takker for maten og takker for turen sammen med Anny (77) og Bjørn (81). ØYSTEIN EIK [TEKST OG FOTO] 022022 HUSTADVIKAMAGASINET - handel, næring og fritid i Hustadvika kommune 44
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy NTkwNzA=