HM.02.2023.indd

HUSTADVIKAMAGASINET - handel, næring og fritid i Hustadvika kommune 022023 11 å godt som takk for turen! – MIN OLDEFAR Engvald og hans bror Konrad eide en halv- part hver i M-33-BU «Svanen», som var en etter tid og forhold stor båt da den ble bygd i 1926. Brødrene var som folk flest her ute fiskerbønder. De hadde kanskje to kyr og noen høner på småbruka sine, og stort sett hadde de det nok bra. Vanlig mannskap på denne båten var seks-sju mann fra nærområdet. Mange familier hadde en vesentlig del av inntekta si fra de båtene vi omtaler her, sier Arne Daniel Sunde. Vi sitter i en liten stålhall ved vegen på Bergset – noen kilometer nord for Bud (som orientering for ikke-lokalkjente). MUSEUM I et rom i denne hallen har han samla mye utstyr fra båter og ellers mye lokalhistorie om hverdagslivet på sjø og land. Arne Daniel har ført mange båter på kysten og fjordene, har seilt utenriks på flere tankbåter tilhørende Bergesen DY ASA og flere supplyfartøyer, og nå ferjer tilhørende Fjord1 AS. Den ene veggen i rommet er nesten dekt av bilder. – Jeg har seilt med alle disse båtene og et par til. – Har du alltid hatt et nært forhold til sjøen? – Før skolealderen var jeg mye med bestefar på fiske. Vi kunne ligge ei uke i strekk med sjarken inne i Roms- dalsfjorden og fiske krabbe. Framme i lugaren var det en boks med smør, ei skål med sukker, brød og en gul sirupsboks. Mor var på jobb, og da var det godt å ha en morfar å være i lag med. Ja, jeg valgte sjøen som arbeids- plass, og har hatt mange egne båter – trebåter! Med en skorgenessjark drev jeg linefiske i 16-17-årsalderen. – Når fikk du interesse for historia fra krigstida? INTERVJU – Den har vært der så lenge jeg kan huske, og har blitt sterkere med åra. Bestefar Eilif Sunde var født i 1926, samme år som «Svanen» ble bygd. Han snakka mye om far sin, om båten og hendingene våren 1940. Oldefar døde før jeg ble født. I sitt julenummer hadde Romsdal Folkeblad i 1967 et stort intervju med oldefar Engvald Sunde. Det leste jeg om og om igjen i oppveksten. Slik fikk jeg med meg en del av historia, sier Arne Daniel, og konstaterer at det mye mer som ikke har kommet fram. – Folk snakka lite om det de hadde gjort. Det skulle ikke snakkes. De gikk stille i døren under krigen, og slik var det gjerne også etter krigen. I fjor fikk jeg spørsmål fra Bud Sogelag om å holde et foredrag. Dermed satte jeg i gang og samla det lille jeg visste, og systematiserte deg jeg kom over. Vi er mange etterkommere som bør få vite mer om hva mannskapet på den fem båtene gjorde. Derfor oppfordrer jeg alle om å bidra med det de har kjennskap til – også om hver enkelt opplysning kan virke uvesentlig. KOPIERING – Mange fikk honnør og utmerkelser etter krigen. Mannskapet på «våre» båter fikk ikke så godt om takk for turen! De blir nevnt med to-tre linjer i hver bok som kommer, og stort sett er dette kopi fra tidligere bøker. Hvorfor har ikke noen av forfat- terne tatt en telefon til etterkommere av mannskap som var med? Så langt jeg vet har ingen gjort det. – Jeg har lenge tenkt at denne delen av krigshistoria burde komme mer fram, og derfor svarte jeg ja på spørs- målet fra Bud Sogelag om å holde foredraget på Ergan. Der fortalte jeg bare om «Svanen», for det er den historia jeg kjenner til. Historiene om de andre båtene er like viktige. Jeg håper vi kan få mer fram i lyset, sier Arne Daniel Sunde. ØYSTEIN EIK [TEKST OG FOTO] M/K «SVANEN» Båten ligger til ankers 2. mai 1940 i Gjengstøa ved Solemsundet på Tustna. Bilde tatt under Gulltransporten. Den har ca 3 tonn med gull om bord, samt flere kasser med kontanter og våpen. ARNE DANIEL SUNDE I et rom i en liten stålhall ved vegen på Bergset, har Arne Daniel Sunde museum. Her har han samla mye utstyr fra båter og ellers lokalhistorie om hverdagslivet på sjø og land. Den ene veggen i rommet er nesten dekt av bilder, alle disse er båter han har seilt med.