Hustadvika Magasinet 02 24

24 022024 HUSTADVIKAMAGASINET - handel, næring og fritid i Hustadvika kommune – Du snakker altså om flere diagnoser? – Autismespekterdiagnose er den ene. Autisme er et stort spekter. Jeg kaller meg sjøl autist. Noen mener at en skal si «med autisme» eller «med asperger». Det gjelder helst de som ikke har diagnose sjøl, mens vi som har diagnosen gjerne kaller oss autister. – I tillegg til autisme har jeg diagnosen ADHD – primært inatentiv, det som før ble kalt ADD. Det vil si at jeg har mindre av den «hyperaktive» delen. I motsetning til de som har ekstra stor aktivitet, opp- lever jeg å få gjort fole lite og at det lett går i surr for meg, sier Reidar, og fortel- ler om den tredje diagno- sen: – Tourettes syndrom gjør at jeg har en god del «tics». – Det har ikke jeg merka, og heller ikke har jeg tenkt over at du har de to andre diagnosene. – Når jeg er opptatt for eksempel i en samtale, kontroller jeg reaksjonene og bevegelsene ganske bra, men så kommer de sterkere så snart jeg er heime eller alene. Det begynte da jeg gikk på barneskolen. De andre ungene oppdaga det naturligvis. Jeg skjønte at det var «noe» og prøvde å skjule det på skolen. Ja, det har vært mye tics og mange tvangstanker. Mye stress de siste åra har ført til sterkere symptom, og det er slitsomt. – Når fikk du diagnosene? – I grunnskolen foreslo en lærer at jeg skulle få en time hos psykologen som var på skolen av og til. Da ble jeg skik- kelig fornærma, og dermed ble det ikke noen timeavtale. I 2012 begynte jeg i utredning for konsentrasjons- problemer, og det ble satt ei foreløpig diagnose. Etter hvert tenkte jeg sjøl på «tourettes» og leste om dette, men fikk det ikke til å stemme med «folk som banner høyt i butikken» og kan komme med upassende reaksjoner i tide og utide. Mor mi hadde nok vært oppmerksom på at det kunne være både en og flere diagnoser. Etter hvert som det viste seg at jeg ikke greide å stå i fast arbeid som ga nødvendig inntekt, fikk jeg råd om å vurdere sjukmelding og uføretrygd. Jeg var skeptisk. – Det er nok ikke feil å si ADHD har vært sett på som litt «kult», så den diagnosen var forholdsvis grei. Verre var det med «asperger». Den likte jeg ikke, og var redd for at folk skulle se ned på meg. Så leste jeg om alle kjente folk som lever med denne diagnosen og ut- merker seg som dyktige, kreative og produktive mennesker. Dermed gikk jeg fra å ikke ville – til å bli glad for å ha diagnosen. Det var rett og slett en lettelse, sier Reidar, og legger til med et smil på lur: – Folk synes nok at jeg er rar uansett, så det er greit å «ha noe å skylde på». Smilet ligger ikke bare på lur når Rei- dar forteller. Det kommer tydelig fram sammen med sjølironi og mye god hu- mor. Et naturlig spørsmål når samtalen nå må nær- me seg avslutning: – Hvor- dan ser du på framtida? – Jeg har altså uføretrygd. Håpet er å kunne ha ei inn- tekt av mynter, frimerker og eventuelle andre produkt som er såpass at jeg ikke trenger trygda. Den som er arbeidsufør, har en absolutt rett til et verdig liv. Det vil jeg presisere samtidig som ønsket mitt naturligvis er å være arbeidsfør nok til å sørge for egen inntekt. – Jeg har mislyktes med mye, og det har skjedd fordi jeg ikke har hatt god nok styring. Samtidig er det jo slik at vi lærer av feil vi gjør. Folk får trolig mindre tillit til meg hver gang noe går dårlig. Sjøl lærer jeg av alt som går dårlig, og dermed blir jeg bedre kvalifisert til å lykkes med det jeg gjør, sier Reidar Rytter-Fjøren. ØYSTEIN EIK [TEKST OG FOTO] «Etter hvert fikk jeg lyst til å lage egne mynter og frimerker. Dette utvikla seg til å bli ei svært sterk interesse. Jeg ville gjerne utdanne meg til myntgravør, og undersøkte mulighetene, men det var ikke lett å finne aktuell utdanning eller praksis.»