Hustadvika Magasinet 04 2022

36 042022 HUSTADVIKAMAGASINET - handel, næring og fritid i Hustadvika kommune INNTRYKKET Da visste jeg at dette blir et møte med en som har opplevd mye. Jeg visste også at dette blir et møte på en plass jeg har vært før, og at jeg der møtte to mennesker som gjorde et sterkt inntrykk på meg der og da – og som ofte har vært i tankene mine i alle år. Deltakerne på et møte i Bud ble tatt med på busstur til Vevang, og en avstikker ned til et par som var i gang med grunnmurene i et spesielt byggeprosjekt – på en liten flekk ved Hustadvika som ble kalt Roparhaugen. Nå skulle jeg tilbake dit for å møte Håvard Dahl Olstad. – Kjør til Skotheimsvik og kom til den brune hytta på toppen av Ropar- haugen!, sier Håvard. Det skal vise seg å være mer enn ett hus, der jeg en gang møtte Sølvi Dahl og Asmund Olstad. Han sto ved betongblanderen, og hun kjørte betongen i trillebåre til en påbegynt grunnmur. Et års tid etter leste jeg i avisa om ulykka i fjellet. ULYKKA – Dette skjedde i 1999. Jeg var ni år da mor faktisk falt bort, fra et skavlbrudd på Høvringen. Hun var på tur sammen med min 17 år gamle søster. Familien ble satt på en stor prøve. Både mor og far underviste på Høgskolen i Molde, og far satt da plutselig alene med to barn og full jobb. Han gjorde alt så godt som overhode mulig, spør du meg. Håvard forteller at han fikk problemer med å bearbeide sjokket. Året etter fikk han mast seg til et skateboard som han kunne sette frustra- sjonen sin på. Dette var en fri hobby som ga han venner ved å skate rundt til alle mulige tider. Historiene begynte å balle på seg. Det ble rampe- streker, fliring, styr og ståk med jackass-gutta på MTV som forbilder. Dette er slik han sjøl forteller det. TSUNAMIEN Mye skjedde på kort tid, og bare noen få år etter ulykka kom neste trauma- tiske opplevelse for familien. De var i Thailand jula 2004. Håvard satt på stranda og skulle gjennomføre en PADI dykkereksamen. Plutselig for- svant sjøen, og kom så tilbake på full tsunamieffekt. Mange personer ble tatt av første bølge. Håvard klarte mirakuløst å springe vekk. Familien overlevde mot alle odds. Opplevelsen førte til tro på at han kunne overleve alt, og i en alder av 14–15 år begynte han å henge med «skumle og kriminelle» folk i Molde. Var de virkelig så farlige? – Vi har lett for å tro at folk vi ikke kjenner, og som oppfører seg litt annerledes enn oss, er gale eller farlig eller begge deler. «De skal settes på plass!» Folk er ganske like, men vi har situasjonsbestemte reaksjoner, der noen kanskje handler feil og blir dømt av kulturen. Man kan lett bli mobba og satt utenfor. Både folk og offentlige instanser står gjerne klar med pisken. En stram normaltilstand av regler kan ha en sammenheng med at mange her i landet tar selvmord. Jeg er over- bevist om det. RESPEKTEN Det kan virke lettere å leve slik som andre vil – eller slik en tror at andre vil – og ikke leve slik en er. Det kan virke trygt, men det er ikke bra for oss. Vi trenger jo å jobbe mot egne drømmer. Og vi burde få respekt for rare valg, så lenge det ikke går hardt utover andre. Livet er større enn en karriere. – Jeg tror på fellesskapet og stem- ning, der folk må bli involvert i en utvikling. Alle trenger venner mer enn psykologer, og vi må finne en balanse i livets lek av utfordringer. Alle har sin bakgrunn og er alltid i utvikling. Vi blir aldri fullt ut voksne! Med god hjelp fra en lidenskapelig far som ville det beste, kom han seg gjennom skolen. Hvordan livet skulle se ut om mange år, var ikke lett å planlegge. Etter fullført videregående fikk Håvard spart opp penger til sin første backpacking tur. Da hadde han også studert et og et halvt år ved Høgskolen i Molde, og Håvard legger ikke skjul på at faren satte pris det. EVENTYRET Sammen med en bestekompis reiste han gjennom Thailand, Laos og Kambodsja. Reise- opplevelsen ga nok lykke til å slutte på økonomistudiet, og gjøre livet om til et eventyr. Det fikk koste hva det koste ville. Håvard forteller at han fikk seg enkle jobber og begynte å spare. Plutselig var en enveisbillett til Sentral- Amerika kjøpt. Der kunne alt skje. Mye måtte også skje etter som reisa "Vi kan skape vår egen virkelighet. Jeg mener det er viktig å komme over dørstokkmila og møte nye utfordringer og andre opplevelser. Livet er interessant!" [ Håvard Dahl Olstad – født i Molde 16. november 1989.]