iMidta! nr.2 2020

41 bever, mår og andre pelsdyr. Etter å ha returnert til Norge skrev Ingstad den etter hvert så berømte boka Pelsjeger- liv – blant Nord-Canadas indianere – i 1931, der han beskriver årene i Canadas villmark. Mang en villmarking som har lest denne boka, har drømt seg bort til enten dalgropa inne på tundraen eller til hytta ved Elgsjøen. Ingstad var heldig som møtte den ut ytta nord- mannen Hjalmar Dale i Edmonton. Dale ble Ingstads læremester innen jakt og fangst. Etter hvert skilte de to lag. Dale dro til nye eventyr i Nordvest-territoriet, mens Ingstad fortsatte med jakt og fangst, alene eller sammen med gode venner blant Denè-folket – urbefolk- ninga i dette området. Ingstad satte så- pass spor at han kk oppkalt ei elv etter seg – «Ingstad creek» – som renner ut i Snowdrift river. Helge Ingstad stedfestet aldri på kart hvor hytta og dalgropa låg. Det skulle gå 70 år før noen fant hytta, og det var bare passende at det i 1998 var Ingstads barnebarn, Erik Sandberg Ingstad, sammen med Stein P. Aasheim og Vegard Ulvang som gjorde opp- dagelsen. Dalgropa ble funnet av en norsk ekspedisjon i 2013, uten at heller de avmerket dette på noe kart. Famil- ien Ingstad har vært bevisst på ikke å offentliggjøre plasseringa av dalgropa. Dette for at den kan ligge urørt, slik den var for over 90 år siden da Helge Ingstad forlot dalgropa på sitt hunde- spann. Familien Ingstad har ingenting imot at folk oppsøker dalgropa, men da må de nne den selv, og mange villmarkinger har prøvd uten suksess. Marius forteller at han har lest «alt» av reiseskildringer, samt brukt det han har av Ingstads opplysninger. På denne Formålet med turen til Canada er å gå i fotsporene til de som var her for 90 år siden. Marius og Willy etter har nådd østkysten av Grønland etter 22 dager på tur.