Jubileumsbok 100 aar

100 ÅR I KUNDENS TJENESTE ferdig i løpet av 1964. Lønseth kunne så flytte sine lagervarer over fra Eksportbrygga som Stålprodukter overtok høsten 1965. Lagerområdet ved Grandveien 50 ble gradvis ut- bygd i årene som fulgte. I september 1966 finner vi i styreprotokollen at Rekdal Byggelag fikk oppdraget med å utvide lagerbygget med et tilbygg på 308 kvm som skulle huse høvleriet, pauserom, toaletter og et lite lagerkontor. Samtidig bygde man flere mindre skur slik at en bygningsoversikt i forbindelse med fast- setting av skattetakst i desember 1967 viser at Lønseth disponerte lagerbygninger på totalt 2520 kvm den gangen. Høsten 1969 stod Leren og Simonsen for neste utbyggingstrinn ved Moldegård da Lønseth bygde nok et tilbygg mot øst og flyttet saga fra sentrum til Grandveien. Tilbygget ble oppført i betong, og saga har siden vært plassert i dette bygget ved Moldegård. Fram til 1950-årene foregikk vareomsetningen i stor grad gjennom det tradisjonelle grossistleddet og vi- dere ut til detaljistforretningene. Det var grossistene som gjorde avtaler om store innkjøp fra produsente- ne, og grossistene hadde også importkvoter av varer fra utlandet. Når grossistene solgte varene videre til detaljist, kunne man beregne seg en viss prosentvis fortjeneste. Prissettingen var imidlertid strengt regu- lert både fra myndighetene og i retningsgivende pris- lister som grossistleddet utarbeidet innad i bransjefo- reningen. I Oslo-området var det i 1951 en gruppe på 22 jernvareforhandlere som gikk sammen om å danne selskapet A/S Jernvarekjøp. Dette var en frivillig sam-menslutning av jernvaredetaljister som ønsket å gå sammen om innkjøp fra grossister og vareleve- ran- dører. På den måten ville de oppnå store felles innkjøpskvanta som grunnlag for kvantumsrabatter. Det var beskjedne resultater selskapet kunne vise til de første årene, og de etablerte grossistene motarbei- det sammenslutningen etter beste evne. I flere hen- vendelser til ulike jern- og stålprodusenter oppfordret Jernvaregrossistenes Landsforening til boikott av A/S Jernvarekjøp som de mente ikke var berettiget til gros- sistrabatt ettersom sammenslutningen ikke hadde grossitstatus. I desember 1954 foretok A/S Jernvarekjøp et stra- tegisk viktig oppkjøp da selskapet fusjonerte med jernvare-grossistfirmaet K.E. Larsen A/S. Fra 1955 ble det nye selskapet hetende KELA K.E. Larsen A/S som ble forkortet til A/S KELA i 1966. Dermed måtte foretaket få komme med i det gode selskap av jern- va- regrossister, og innstillingen endret seg. Leveran- dø- rer eller agenter møtte villig opp med sine varetilbud overfor den nye sammenslutningen. Allerede i 1957 var antallet tilsluttende medlemsbedrifter kommet opp i 72 og foretaket hadde 7 ansatte ved sine lager og kontorer i Oslo. Erling forteller: «Jeg kan minnes at Ole, Sivert, Thor Alf og jeg diskuterte spørsmålet om vi skulle mel- de oss inn i dette foretaket på midten av 1950-tallet. Vi måtte i så fall betale oss inn som aksjonærer, og Ole 70 A/S Jernvarekjøp – Jernia A/S Lagerbygget på Moldegård i midten av 1970-årene. (Foto: Trygve Berge.) Vi ser personalet ved KELA K.E. Larsen på slutten av 1950-tallet. Sittende i midten: Ola Brath (t.v.) og Gunnar Videng. (Foto hentet fra boka «Godt verktøy er halve job- ben, Jernia 1951-2001».)