Ny
sogneprest i Molde domkirke
Molde domkirke har fått
ny sogneprest. Kapellan
Grethe Lystad Johnsen har
tatt over stillingen etter
Harald Sunde som har gått
av med pensjon.
Av Finn Arild Fjøren
Menighetsbladet har tatt en prat med
Grethe Lystad Johnsen for å høre hvilke
tanker hun har om stillingen som sog-
neprest.
– Det er nå ti år siden du og familien flyttet
til Molde og du begynte som kapellan
i domkirken. Hvorfor søkte du stilling i
Molde domkirke?
– Før jeg kom hit var jeg prest i Mo i
Rana. Jeg ønsket å komme til en større
menighet, en menighet som satset på
arbeid for barn og unge og da var Mol-
de domkirke et flott sted å komme til.
Dessuten er jeg fra Ørsta og jeg ønsket å
komme tilbake til Møre.
– Hva har vært kjekkest å jobbe med i
domkirken disse årene?
–Det uten tvil alle menneskene som jeg
møter og får arbeide sammen med. De
bryr seg om menigheten og de er med i
fellesskapet fordi de vil noe.
– Du har vært i domkirkemenigheten i ti
år, men likevel har du søkt og gått inn ny
en stilling på samme arbeidssted. Hvorfor
vil du bli sogneprest i Molde?
– Både jeg og familien trives godt i
Molde og har ikke noe behov for å flytte
på oss. Likevel har jeg etter så mange år
i samme stilling, kjent behov for å få nye
utfordringer. Sogneprest stillingen tror
jeg vil gi meg det.
– Hva er forskjellen på en kapellan og en
sogneprest?
– Sognepresten har et overordnet an-
svar for menighetslivet i domkirken. Det
er en lederstilling der jeg blant annet
er fast representant i menighetsrådet
og får være med å påvirke retningen på
utviklingen i menigheten fremover. En
kapellan kan ha ulikt ansvarsområde. I
domkirken har kapellanen i tillegg til å
ha vanlige presteoppgaver, hatt et spe-
sielt ansvar for å være prest i barne- og
ungdomsarbeidet.
Gjør troen aktuell
– Vi er vant å se deg i arbeidet blant barn
og unge. Vi du nå gå ut av dette?
–I domkirken har vi en ansvarsfordeling
blant prestene. Denne blir gjort ikke
bare ut fra stillingstittel, men også ut fra
de nådegavene vi har. Jeg går ut av noe
av det jeg har vært med på i barnearbei-
det, men jeg vil fortsette å ha ansvar for
gudstjenester for små og store, som er
noe av det kjekkeste jeg vet å arbeide
med. Ellers er jeg jo mor som har barn
i barne- og ungdomsarbeidet i menig-
heten og vil derfor fremdeles ha et stort
engasjement for det som skjer på den
fronten.
– Hvilke utfordringer ser du for deg for
menigheten i domkirken fremover.
– Kirken generelt har en utfordring
fordi store deler av det norske folk får
et fjernere forhold til kirken. Færre blir
døpt, konfirmert og færre og færre
gifter seg i kirken. Vi har en utfordring i å
gjøre troen aktuell for mennesker i dag.
Menneskene må få bli kjent med Jesus,
se at han er relevant for livet vårt og
oppleve at det å samles til gudstjeneste
i menigheten er et sted for påfyll som vi
trenger.
– Hvilke drømmer har du for menigheten?
– Jeg drømmer om at vi i domkirken har
et menighetsfellesskap der folk kjenner
hverandre på tvers av alder og andre
ting som grupperer oss. Alle skal kunne
kjenne tilhørighet i fellesskapet. Jeg
drømmer om at alle skal oppleve guds-
tjenesten som noe de bare MÅ være en
del av, fordi når de ikke er der, opplever
de at de går glipp av noe som er viktig
for livet og hverdagen.
3
