4
Hjemme hos Marie og Nils
Ingar Drøpping er kjøkken-
bordet dekt og kveldsma-
ten står klar. Det er tid for å
lande etter en lang dag.
Studietiden i Bergen er over for ektepa-
ret og de har tatt med seg ettåringen
Bjørnar og Anna på tre år og flyttet til
Raneset på Skålahalvøya. Men huset i
Raneset er egentlig bare en mellomlan-
ding, før deres eget hus i Gjeitnesvågen
står klart.
– Noen ganger blir det kveldsmat i
sofaen foran tven, sier Marie, -Men det
er jo veldig kjekt å kunne samles rundt
bordet og spise også.
Anna får velge bordvers, og bestemmer
seg raskt for «Å du som metter liten
fugl» på «Emil-melodien».
– Det er så greit med alt som blir en
vane, sier Nils Ingar. – Å synge bordvers,
for eksempel, når det blir en rutine er det
ikke så vanskelig å få det til i hverdagen.
Og hverdagen til Marie og Nils Ingar er
lik hverdagen til ganske mange andre i
samme fase av livet. Husbygging tar tid.
Likedan ny jobb. Og så er det tilvenning
i ny barnehage for Bjørnar og Anna. Men
mat og søvn trenger man uansett, og
når de setter seg til bordet for å spise,
synger de bordvers. Om kvelden er det
prat, sang og kveldsbønn på sengekan-
ten. Både Marie og Nils Ingar opplever
at disse enkle punktene i hverdagen
betyr mye for ungene.
– Fra min egen barndom husker jeg
at jeg faktisk var litt lei meg da jeg ble
så stor at foreldrene mine sluttet å be
kveldsbønn med meg, sier Marie.
Vær ærlig
– Snakket dere om at dere ønsket å ha
det slik før dere fikk barn?
–Ja, det snakket vi faktisk en del om, sier
Marie. – Mens jeg var gravid med Anna
studerte jeg menighetspedagogikk i
Bergen. Der kom det så tydelig fram at
hvordan foreldre praktiserer tro hjemme
har utrolig stor innvirkning på barnas tro.
Og at uansett hvor mye trosopplæring
barna kan få på søndagskole eller i kirka
eller hvor det måtte være, så er trosopp-
læring først og fremst foreldres ansvar.
– Hjemme, det er jo der det aller meste
av trosopplæringa skjer. Så da vi skulle
bli foreldre var vi opptatt av at vi skulle
være ærlige overfor barna våre med troa
vår, fortsetter hun. Ikke skjule den og
gjøre det til noe veldig privat.
– Vi ville for eksempel være ærlige over-
for barna på at vi ber til Gud, forteller
Nils Ingar.
Ber for bestemor
Og slik har det blitt. Anna på 3,5 er mer
enn gjerne med og ber.
– Jeg ber for bestemor, sier hun. – For
ryggen hennes og foten og for hele
bestemor.
– Anna har bedt for bestemor i mange
måneder nå, sier Marie. – Og hun har jo
ikke blitt frisk.
Tid for
tro
Av Inger Marie Lillevik
Bordverset hører med når familien Drøpping setter seg til bords.
