Pa kirkebakken nr. 3 2016

2 / 16

Samme uka som dette bladet kommer
ut skal nye 6. klassinger ut på pile-
grimsvandring på vakre Veøya. Der vil
de blant annet møte historien om Frans
av Assisi, rikmannssønnen som helt en-
dret kurs i livet sitt og satte sterke spor
etter seg – spor vi fremdeles får gå i og
hente inspirasjon og lærdom av. Under
pilegrimsvandringen skal vi blant annet
reflektere over det ansvaret vi mennes-
ker har for hverandres liv – slik Kain en
gang spurte da Gud stilte ham til ansvar
for broren Abels død: «Er jeg min brors
vokter?»
Flere tusen år senere var det rikmanns-
sønnen Frans som grubler over det
samme spørsmålet. Han hadde fått alt
opp i hendene, han levde og kunne
fortsatt å leve et ubekymret liv ernt fra
fattigdommen og nøden som preget
menneskene som var rundt ham. Men
legenden forteller at en dag satt Frans
seg ned ved krusifiks i ei falleferdig kirke
like nedenfor Assisi. Da talte Kristus
til ham fra krusifikset og ba ham om å
sette i stand igjen Guds forfalne hus.
Det ble starten på Frans sin omvendelse
og nye vei i livet. Han tok av sin rikdom
PÅ KIRKEBAKKEN
Utgis av Molde, Bolsøy, Røvik og Veøy,
Sekken og Kleive menigheter
Molde kirkelige fellesråd
Rådhusplassen 1
6413 Molde
Framsidebilde:
Anne Vik Pettersson
Redaksjonen
Anne Vik Pettersson (redaktør)
Tormod Remøy
Knut Iversen Foseide
E-post redaksjonen
Produksjon og trykk:
EKH Grafisk
Nytt kirkesenter på Røbekk ....... 3
Smågrupper ................................... 4
Gjenbruk med suksess................. 6
Smånytt............................................. 9
Bolsøy, Røvik, Veøy, Kleive
og Sekken sokn ............................. 10
Molde domkirke............................. 12
Hva er trosopplæring................... 14
Nye sprell i Nordbyen .................. 15
Tett på ............................................... 16
Innhold
og begynte å sette i stand flere forfalne
kirkebygg i nærområdet. Men litt etter litt
kjente Frans at ordene fra Kristus handlet
om mer enn kirkebygningene. Som så
mange andre på hans tid hadde han møtt
de syke, og særlig de spedalske i nærom-
rådet, med avsky – og i beste fall almisser
som han gav via en mellommann. Men
igjen talte Kristus til ham og utfordret
ham. Så en dag gikk han direkte til en av
de spedalske, la en mynt i hånden hans,
og kysset den deformerte hånda. Siden
bodde han ei stund hos de spedalske,
skepsisen hans forsvant og til slutt endte
han opp som de fattige og utstøttes venn
og forsvarer.
I sommer fikk jeg vandre rundt noen
timer i de samme gatene som Frans
vokste opp i. Nå var bybildet preget av
turistene fra alle verdens hjørner, og med
turistene følger også det som er blitt det
siste uttrykket for vår sjølopptatthet:
Selfie-stengene. Og var det noe sted det
opplevdes paradoksalt at selfie-stengene
skulle få slik plass så var det nettopp i
Assisi. Fødebyen og hjemstedet til han
som prøver å lære oss at det er «ved å
glemme seg selv at en finner seg selv».
Han som gav nestekjærligheten et ansikt
og som opplevde at livet hans ble rikt når
han viet seg til Gud og sin neste.
Jo, kanskje har salige Frans fremdeles noe
å lære både 6. klassinger og oss andre. Og
når vi tar en pust i bakken øverst på Veøya
skal vi dele den bønnen som bærer Frans
sitt navn, og som hjelper oss å løfte blikket
utover det selfie-stengene viser oss: Herre
gjør meg til redskap for din fred! La meg
bringe kjærlighet der hatet rår.
Sel estengene
i Assisi
Tormod Remøy, sokneprest
Av Tormod Remøy
2