20
Friluftsliv har alltid vært viktig, og da John Hånes ikke kom tidsnok til middag fant
foreldrene ham gjerne på en fjellknaus i nærheten. På slike plasser har han vært si-
den, og nå er han godt i gang med sitt 25. år i Merke og Vardekomiteen i ÅST.
Av: Arild Eidset
Han har vært medlem i DNT siden 1964. Siden
da har det gått 50 år, og de første av disse årene
var han medlem på Østlandet. Derfra gjorde han
turer i både Rondane og Jotunheimen. Tidlig på
1990-tallet var idrettskarrieren på hell og han
meldte seg på en fellestur med Sula Turlag til Ys-
tetinden. Der møte han Ove Kaldhol som skjønte
at denne kandidaten ville ÅST kunne ha godt nytte
av. Derfor snakket han med daværende leder i var-
dekomiteen Einar Iversen som frembragte forslag
om komitedeltakelse. John takket ja og har vært
der siden. Både som leder og som medlem.
Når John skal forklare hvilke kvaliteter han leg-
ger vekt på som medlem i vardekomiteen sier han
ingenting om yrkesbakgrunn, praktiske ferdighe-
ter, eller anlegg for byggverk. «Hvis man kan løfte
en stein og male en rød T på den er man kvalifisert.
Dessuten er det avgjørende at man liker friluftsliv
og trives med å være ute i fjellet! Hvis man har
andre oppgaver i hodet, eller egentlig skulle vært
et annet sted enn på fjellet, blir arbeidet tungt,
og slitsomt». Han snakker om å være tilstede i
«nuet», holde fokus på arbeidsoppgavene, og nyte
fjellet for alt som fjellet kan by på. Solskinn og styg-
gevær, planteliv og goldt steinlandskap. «Det aller
viktigste med å være tillitsvalgt i ÅST er likevel det
sosiale fellesskapet. Etter en lang dag på ei rute er
det usigelig godt å treffe kjente og ukjente på ei av
hyttene». Men sosialt og hyggelig har jo kompi-
ser som møtes på kjøpesenter også? John er enig i
det. «Men i fjellet finnes det i ingen sosiale gren-
ser mellom folk. Det spiller ingen rolle om man er
direktør og høyt-på-strå, eller en vanlig arbeidskar
på-gølvet. På fjellet jevnes forskjellene mellom folk
ut, man er like på tvers av yrkesbakgrunn, sosial
status, alder og andre ting som skiller oss i hver-
dagslivet».
Sosialt fellesskap og hygge i fjellet opplever de
aller fleste, kanskje de fleste som går på tur. Men
noen bruker altså fritiden sin til å bygge treganger,
steinklopper, bruer og nye stier. Jeg lurer på hvor-
for John ser på dette arbeidet som så viktig? Han
setter seg litt frem på stolen når han sier: «Jo, et
skal jeg fortelle deg. Det er to forhold som er viktig.
For det første er det at folk skal være trygge når de
går på tur. Når man ikke er i tvil om ruta, eller om
man går trygt kan man slappe av og nyte fjellopple-
velsen. Rutene skal merkes så godt at man ikke skal
Bygger for å trygge turen
og for å verne naturen
John Hånes hygger seg i sola. Foto Arild Eidset.
