23
Mel.: «Kjerringa med staven.»
Hjørundfjordens tinder
maken ei du finner.
La oss nevne dem ved navn i dette kvad,
ingen ting kan gjøre hugen mer glad,
herlige sommerminner.
Ser vi øst for byen vår
blånende mot skyen står
fylket flokk som drager slepne sverd og spjut,
vonde vetter jager de av landet ut,
vonde vetter jager.
Vi dem alle kjenner,
de er våre venner.
Ofte har vi gjestet dem en sommerdag,
aldri har vi festet slik i noget lag.
De er våre venner.
Jønshornet og tvillingbror`n
Fossetinder, Rom`dalshorn,
Standalshorn med nesen, Sætretinder to,
trollske ville vesen, ikke til å tro,
Standalshorn med nesen.
Kolåstind på tronen,
kåpekledt med kronen,
fyrste over fjeller vest for Hjørundfjord,
ingen myte melder større drott i nord,
Kolåstind med kronen.
Sølvkallen med hetten,
Grøthorn grå og gretten,
Miendalens byster, Kalvedalens flokk,
den som Blåtind lyster, han får arbeid nok.
Viktig, vær forsiktig.
Storhorn, Olavsdalen,
avtrykk av finalen,
da kong Olav bolde over Sæbø satt,
tungt å tyne trollet både dag og natt,
tungt å tyne trolle.
Skåretind med Salen,
Kvistad – Kvamsedalen,
Kvistadkjerringane flyktet dit i flokk,
men kong Olav slog dem der i sten og stokk,
Skårtind med Salen.
Otåla den farlige
sint som den skinnbarlige.
Mangen udåd øvet han i tidens løp,
bak ham står bedrøvet Dukhorn i sitt svøp,
Otåla er farlig.
Østsidens fjelle,
villskap og velde,
Skopshorn, Hundeidshorn og Molaupstinden
alle måler mer enn fire tusen fem slem,
fot over havet.
Ekvilibrister
likevekten mister,
hvis de over eggen balansere vil
det er bort i veggen, der må vinger til,
ekvilibrister.
Trandalshatten høyt på haus
ikke lett å lirke laus.
Trint om Trandal kneiser trolske tinderad,
Råna rank sig reiser, vi tar hatten av.
Hatten av for Råna.
Råna, det er konningen,
Tranhullstind er dronningen,
bydende han vender blikket imot nord,
hirdens hans står stillet op langs Hjørund-
fjord.
Råna det er kongen.
Rundt om Trandalsbotnens bunn
hever sig mot himlens grunn
Storvasstind og Tårnet, Blåbretindens topp,
bare de utkårne fjellfolk finner op.
Over stølen Raudemølen.
Syd for Elsandtinders sag
Saksa binder to i lag,
gaper hele året op mot himmelen,
vil du klippe håret, kan du gå til den.
Saksa den kan klippe.
Norangsfjorden trang og vill,
makeløse skuespill.
Slogen står i luften som en obelisk,
Smørskredtind i kuften grådig, grum og grisk.
Brekketind vil gjekke.
Skruen er en gubbe grå,
huen har han alltid på,
foran den står Staven, Kjeipen den er kjed,
sender sint og gnaven skrekkelige skred,
Kjeipen den har gjeipen.
Så har vi Risenåsi,
den sier: «Bare blås i –
alle fjell er smør som ei har kuppelbre.»
Men Kviteggen i sør får nesten lyst å le;
den karen han har`n.
Jakta ruver grå som bly,
truer som en tordensky,
løfter over jorden veldig stenkoloss,
faller den i fjorden, så bevare oss.
Akta dykk for Jakta.
Bjerkehornet bratt og stygg,
Storhorn stirrer bak dens rygg.
Rokkekjerring renker spinner fæl og ful,
tredermenshuntenkerHorndalsrokkenshjul.
Tåkeull hun tvinner.
Lille – Tussen skolten
hever over Holten,
vondøiet han våker, står med favnen full,
Tusse heimens tåker det er trolle-ull.
Tusseheimens tåker.
«Det hemmelighetsfulle X»
Fjell-rim fra Hjørundfjord
Tilegnet ÅST
