28
telegrafist Endresen og sorenskriver Aall. Det vik-
tigste arbeidet en så for seg, var å bedre komunika-
sjonene på Sunnmøre. En gav støtte til ny veg fra
Ramstaddalen til Nysætra,
til veg over
Standalseidet
og fra sjøen og opp til Muldalsgårdene og utsikts-
platå til
Muldalsfossen
. I
Geiranger
ble det satt opp
vegvisere til jettegrytene på
Blåfjellet
, og til
Flydal-
sjuvet
og
Storsæterfossen.
Så den 26. juni 1890 kom-
mer Kristoffer Randers med sin bok «Søndmøre,
Reisehåndbok» utgitt på anmodning av ÅST og
kostet kr. 2,50. Videre arbeid i denne tiden var å
forbedre vegen gjennom
Norangsdalen,
og av alle
ting satte foreningen opp et sjømerke på
Steines-
flua
i
Norangsfjorden.
Det ble anskaffet båter på
Tys-
sevatnet
og
Ulvådalsvatnet
og en fikk vardet strek-
ningen fra
Muldal - Trollstøylen.
Av andre arbeider
som ble utført var: varding over
Stigfjellet,
bro i
Velledalen
, minering av sti til
Lauparen,
rydding av
Skylstadbrekka
og opparbeidelse av utsiktsplatå på
Aksla. Foreningen søkte Indredepartementet, som
det het den gang, om støtte til å sette ut fisk i di-
verse vatn og fikk bevilget kr. 200,- til dette formål.
I 1893 ble det opparbeidet en gangsti til
Liafjellet
(Sjøholt), en sti fra
Langsetra til Espedalsvatnet,
var-
ding i
Molladalen
og fra
Nedste Rødal
til
Tunga Seter
og bidrag til ei bro på
Stigfjellet
og til et turistkart
som var bilag til Randersboka.
Fra 1895 og frem til 1904 har det vært vanske-
lig å framskaffe noen opplysninger om foreningens
arbeid og ved brannen i 1904 lå alt arbeid nede helt
til 1908. Og nå var det nye folk som overtok. Den
13. mai 1908 ble Turistforeningen for Ålesund og
Søndmøre konstituert på nytt.
Den gamle foreningen hadde sett det som sin
hovedoppgave å arbeide ute i distriktet, mens den
nye hadde tre formål. Det ene var å arbeide ute i
distriktet, det andre å arbeide innenfor byens gren-
ser som et byselskap og for det tredje å arbeide utad
som en turisttrafikkforening eller reiselivslag som
vi ville kalle det i dag. I den første delen tok en for
seg utbedring av stien fra
Bjørke til Fivelstadshau-
gen,
vegviserne i
Geiranger
ble reparert og jettegry-
ta der inne ble opprensket og stasjonsholderen på
Bjørke
fikk kr. 50,- til innkjøp av nye sengklær. Den
andre delen av programmet tok seg av reparasjon
og opparbeidelse av veien til
Aksla
og til innkjøp
av benker. I den tredje delen av formålsparagrafen
tok en for seg å arrangere turer til
Skjonghelleren
og
til
Giske.
En søkte om å få nedsatt kaipengene for
turistskipene, slik at en fikk flere anløp og i 1910
deltok foreningen i Bergensutstillingen.
Etter fire år sovnet foreningen inn på nytt. Siste
generalforsamling ble holdt i 1911 og foreningen
hadde en gjeld på kr.200,- Og så sov foreningen
godt og fast i 10 år
Ny start og hyttebygging
I 1922 ble foreningen gjenopplivet. Jac. Jacobsen
hadde sammen med venner vandret i
Tafjordfjella
fra 1915. Da DNT skulle utgi førsteutgaven av «Til
Fots» fikk Jac.Jacobsen henvendelse fra Nils Onsa-
ger i DNT om å gå gjennom rutebeskrivelsene for
Sunnmøre, hvilket han gjorde. Det utviklet seg et
vennskap mellom Onsager og Jac. og han ble opp-
fordret til å gjenopprette Ålesund - Søndmøre - Tu-
ristforening.
3. juli 1922 kalte Jac. inn til møte for å gjenopp-
rette Ålesund – Sunnmøre – Turistforening. Styret
ble: formann O. Ellefsen, viseformann Jon Hovde ,
sekretær Jac.Jacobsen, styremedlemmer A.D. Helt-
zen og lærer Øye.
Det første mål foreningen satte seg var å få byg-
get en hytte mellom
Raumabanen
og
Tafjord
. ÅST
fikk kjøpe en gammel brakke fra Tafjord Kraft for
kr. 1500,- Velvillige sjeler i Tafjord fikk revet den
og fraktet den om bord i gamle ærverdige «Geir-
anger». MRF fraktet den gratis til
Åndalsnes.
Her
overtok NSB og fraktet den bokstavlig i samme
spor, gratis til
Stuguflåten
. Her overtok Ola Brøste
og kjørte den på sledeføret frem til
Hanedalsbotten
og i påsken 1925 sto hytta ferdig. Hytta fikk navnet
Pyttbua bygd i 1925
