28
31 deltakerne ble delt opp i tre grupper og hver
gruppe hadde to turledere. Risikomomentene ble
gjennomgått slik at hver enkelt deltaker visste hva
som ventet. Vi er pålagt dette gjennom produkt-
kontroll-loven, og vi ønsker å gjøre det for å redu-
sere sjansen for skader. Denne drillen gjør vi alltid
før starten av hver tur, sammen med orientering
om ruta vi skal gå.
Oppover gjennom Kvanndalen gjorde hver
gruppe sine egne stopp, men alle samlet seg på Ap-
pelsinhaugen. Turmålet for alle var nemlig Kolåst-
inden. Ei lita gruppe snudde etter lunsjen, men de
fleste gikk hele veien til toppen. Været var kaldt og
lyset var flatt. Brefallet var iset og full av steinsva,
så den ruten ned var uaktuell. Selv om returen gikk
gjennom Stretet var smilene likevel brede da ho-
vedgruppen kom ned. Middagscrew’et serverte de
nydeligste smaker, og de tre stuene på Standalhytta
ble brukt til hygge. Nesten alle var innom badstua
også!
Andre turdagen delte vi opp i tre turlag. Den
lette turen gikk til foten av Fingeren, mediumtu-
ren gikk Nordre Sætretinden via Insterenna med
skikjøring ned Fladalen, den tunge turen gikk
Randers Topp med tur/retur Inste Årsnesdalen.
På turen opp mot Randers Topp fikk vi bære ski-
ene på sekken en liten time før vi kunne spenne
støvlene i bindingene på den velkjente «haugen».
Til stor kontrast fra gårsdagen bød værgudene på
tindrende sol og kun milde vindpust mens vi spiste
lunsjen på flata under breen. Et gispende WOW
fortalte om et skikkelig magasug ute på kanten
mot Molladalen. Vi forsøkte å gå på ski helt opp
til toppen, men flesteparten ga opp halvveis. På
selve toppen følte ingen for å snakke høyt. Solen,
utsikten, pulsen, utmattelsen, gleden – alt dette og
