Paa kirkebakken nr. 1 2016.indd

2 / 16

Arbeidet på barneverninstitusjonen var
spennende, og det var godt å kunne
bidra og gjøre en forskjell for noen som
trengte det. Kollegafellesskapet var
preget av engasjement og god faglig­
het, og ofte en god dose godt humør.
Det var lite å klage på. Trivselen var god!
Likevel, det var noe, en tanke, en følelse
som ikke slapp taket…Visst handlet det
fortsatt om å få stå i et arbeidsfelt der
sårbarheten får rom og der betydningen
av samspill er vektlagt. Sånn sett var det
«blink» å fortsatt være der jeg var, men
det var bare det at lengselen etter det å
kunne sette ord på den kristne tros­
dimensjonen stadig tok mer plass.
En lengsel som ikke slipper taket, er det
grunn til å lytte til.
Tanken på å bli diakon meldte seg og
vokste seg stadig sterkere. For å gjøre
en lang historie kort; jeg var kommet til
et veiskille, og etterhvert ble det studier
i kristendom og diakonutdanning i
Tromsø. Det var utrolig spennende og
flott, men også krevende. Men størst var
nok gleden over å få bruke så mye tid
PÅ KIRKEBAKKEN
Utgis av Molde, Bolsøy, Røvik og Veøy,
Sekken og Kleive menigheter
Molde kirkelige fellesråd
Rådhusplassen 1
6413 Molde
Framsidebilde:
Foto: Ståle Johan Aklestad
Redaksjonen
Anne Vik Pettersson (redaktør)
Tormod Remøy
Ståle Johan Aklestad
E-post redaksjonen
Produksjon og trykk:
EKH Grafisk
Mangfoldig Kirkefestuke ............ 3
Konfirmanter 2016 ....................... 4
Blindebukk og sumobryting ..... 5
Påskenatt.......................................... 6
Smånytt............................................. 9
Bolsøy, Røvik, Veøy, Kleive
og Sekken sokn ............................. 10
Molde domkirke............................. 12
Er du klar for Fasteaksjonen?..... 14
Påska dag for dag ......................... 16
Innhold
til vandring i et troslandskap. Nye dører
åpnet seg, både i undring og takknem­
lighet.
Bladet «Steg» fra Diakonhjemmet leste
jeg med stor interesse etter at jeg tilfel­
digvis kom over det. En av artiklene had­
de overskriften: «Den tenkte Gud duger
ikke», og handlet om at diakoni må aldri
utelukkende bli handling. Hånden må
være forbundet med hjertet. Det var
den svenske biskopen Martin Lønnebo
som ble intervjuet. Han sa: «Diakonien
svinger som en pendel: Innover mot
Guds hjerte, utover med Guds hender.
Det vil si at diakonen og diakonien selv
må løftes mot Guds hjerte. Altså: slik
at diakonen kan erfare at man selv er
et mål for Guds kjærlighet, ikke bare
et redskap for den. Da blir det kristen
diakoni.»
Det er her det hele begynner! Guds
kjærlighet og nåde, som vi alle får ta
imot, gjør at skuldrene kan senkes i tillit
til Han som er med oss alle dager!
Ønsker dere en velsignet påske med en
av salmene fra Den Danske Salmebog:
Nåden er din dagligdag, hverdagen, det
nære. Mennesker at leve med, nåden er: at
være.
Nåden er den kærlighed, som blev grund-
løst givet. Nåden er den hverdag, som
binder dig til livet.
Nåden er et ord fra Gud over alle dage.
Nåden er, når alt er tabt, at få alt tilbage.
Nåden er hver levet dag, hvert tilfældigt
møde. Nåden er det levende, som står op
af døde.
Uden håb og uden Gud lar vi døden råde.
Tro og håb og kærlighed får vi kun af
nåde.
Johannes Møllehave 1985
En himmel
over livet
Rigmor Dahl
Diakon
2