Paa kirkebakken nr 2 2016

2 / 16

«Dagen spring frå morgonen og rekk til
kvelden før meg. Arbeid ventar frå dagen
før, eg får ikkje tid hos Deg….»
(Fra Anne Hilde Reigstads sang «Stille»)
Viktige og meningsfulle oppgaver fyller
dagene mine. Jeg trives når det «koker»
litt rundt ørene, når idéene myldrer i
stabsfelleskapet, når kirka eller huset
hjemme er fullt av barn, unge og voks-
ne, når jeg får være med å se håndball-
kamper, sitte på tribuna å heie og rope
sammen med de andre foreldra, glede
meg over en fornøyd og trøtt speider
som kommer hjem full av mose og
bållukt, ei ivrig jente med mange kloke
spørsmål.
Men så kan jeg plutselig kjenne at jeg
surner langt ned i tærne og opp i hår-
rota. Det er klesvask som hoper seg opp,
arbeidsoppgaver jeg ikke har rukket å
gjøre ferdig på jobb, noen som skal kjø-
res når jeg holder på å sovne på sofaen,
ei plen som skulle vært klipt, irritasjon
over andre som ikke hjelper til. Orda
blir for «kjappe» og ukloke i møte med
utålmodige barn og så ringer telefonen,
noen har behov for en prat.
PÅ KIRKEBAKKEN
Utgis av Molde, Bolsøy, Røvik og Veøy,
Sekken og Kleive menigheter
Molde kirkelige fellesråd
Rådhusplassen 1
6413 Molde
Framsidebilde:
Foto: Ståle Johan Aklestad
Redaksjonen
Anne Vik Pettersson (redaktør)
Tormod Remøy
Ståle Johan Aklestad
E-post redaksjonen
Produksjon og trykk:
EKH Grafisk
Unge pilegrimer til Veøya........... 3
Sommerferie .................................. 4
Møte med to diakoner................. 6
Smånytt............................................. 9
Bolsøy, Røvik, Veøy, Kleive
og Sekken sokn ............................. 10
Molde domkirke............................. 12
Milk ..................................................... 14
Tett på ............................................... 16
Innhold
Jeg trekker pusten dypt og puster rolig
ut, prøver å være til stede, lytte, være
venn og medvandrer. Samtalen avsluttes
og tankene vandrer. En lett uro kjennes
i magen og kroppen. Samtalen gjør
inntrykk. Noen sliter og har slitt lenge.
Ingen i menigheten eller nabolaget der
vedkommende hører til har tatt kontakt.
Utfordringene har vært tydelig uttalt til
dem omkring. Hvorfor er det slik?
Jeg er redd dette gjelder mange.
Kanskje trenger vi alle å overgi kalen-
deren vår til «Vår Herre» og be Han om å
sortere litt for oss. Ta oss tid til å lytte til
Han som alltid er den samme og alltid
er større. Kanskje ser kalenderen likedan
ut fortsatt, kanskje blir noe lagt til, eller
kanskje er det noen gjøremål som slettes.
Jeg merker i hvert fall stor forskjell i tanke
og kropp de dagene jeg får rom til ei stille
stund, til bønn og bibellesning. Det gjør
noe med meg i travle dager. Travelheten
og uroen blir ikke alltid mindre, men
fokuset flyttes lettere ut fra meg selv
og over på Han som ønsker å være vårt
forbilde og vår rettesnor i hverdagen, og
ikke minst vårt hvile og påfyllssted.
Stillheten kan virke skremmende i vår
travle hverdag – men den er nødvendig.
Koble fra, senke tempoet. La Gud få tale
i stillheten til deg og meg. La hjerte og
øyne åpnes for dem omkring oss. Ha tid
til å ta barna på fanget og lytte, ha tål-
mod med tenåringen og ikke minst få tid
til en kaffekopp og en prat med naboen,
tid til en i menigheten som trenger noen
som lytter, eller tid til å gå en tur sammen
med noen som er tom for ord og bare
trenger noen som går langs med.
Kanskje kan klesvasken til og med bli
meningsfull?
Hva er det med
stillheten?
Trosopplærer i Molde
Liv Kari Sigerseth
2