7 / 16
oppgaver. Menighetene er forskjellige
og behovene for tjeneste er forskjellige,
og dermed blir også arbeidsoppgavene
fra menighet til menighet forskjellige,
sier hun.
Både Kristin og Rigmor har et «diakoni-
utvalg» med representanter fra menig-
hetene og menighetsrådene som de
møter jevnlig og der det blir tatt opp
hvilke arbeidsoppgaver som menig-
heten ønsker at diakonen skal legge
vekt på.
– Tradisjonelt i Norge har diakonen vært
en sjukepleier og arbeidsoppgavene
har dreid seg om å tjene, pleie og hjelpe
gamle, sjuke og sørgende. Derfor har
også diakoniutdanningene ofte vært
knyttet opp mot sjukepleierutdanning-
en, som for eksempel Diakonisse-
hjemmet i Oslo. Men ingen av oss er
sjukepleiere, vi er sosionom og førskole-
lærer. Jeg har tatt videreutdanning ved
Diakonhjemmet i Oslo, og Rigmor har
utdannet seg ved Kirkelig utdannings-
senter i nord i Tromsø, opplyser Kristin.
Diakonale menigheter
– For tiden er jeg opptatt med pensjo-
nistforeningsarbeidet i Bergmo menig-
het. Foreningen møtes cirka en gang
i måneden og da er det program, en
gjest og mat. En annen viktig del av
mine arbeidsoppgaver er hyggekvelder
og andaktssamlinger for mennesker
med psykisk utviklingshemming. Jeg
reiser også mye rundt på sykehjem-
mene og har andakt, sangstunder og
samtaler. Dessuten er sorggrupper
også noe jeg som diakon er engasjert i,
forteller Rigmor. Hun har veldig inn-
holdsrike og varierte arbeidsdager, og
er hele tiden i en bevisst prosess på
hvordan hun best mulig skal utnytte
arbeidstiden sin slik at det kan komme
hele menigheten til nytte.
– Og da er det også viktig for oss å
jobbe for at vi skal ha diakonale menig-
heter. For det er ikke mulig for oss to
alene å besøke alle eldre, sørgende,
sjuke eller andre som er i en sårbar fase
og som trenger vår omsorg og tjeneste.
Vi må alle i menigheten se hverandre,
være inkluderende og vise omsorg,
supplerer Kristin.
Begge de to diakonene ivrer for at
menigheten må ha Jesus som forbilde.
– Jesus møtte alle med stor respekt, og
det må vi også gjøre. Og Jesus spurte
ofte «Hva kan jeg gjøre for deg»? Hvis
vi som diakoner kan jobbe for at folk i
menighetene møter hverandre oftere
med det spørsmålet, ja, da har vi lykkes
som diakoner, mener Kristin.
Samarbeid
Rigmor og Kristin er veldig glade for å
være diakoner og i tiden framover skal
de også samarbeide om en del pro-
sjekter, blant annet temakvelder. På
disse temakveldene blir det tatt opp helt
vanlig dagligdagse utfordringer som alle
kommer bort i, og ofte er det innleide
forelesere som underviser.
– Vi ønsker at kirka skal være aktuell for
alle, uansett hvem du er og hvordan du
har det. Som menighet skal vi hjelpe
og styrke hverandre på veien gjennom
livet. Noen ganger er livet mer strabasi-
øst enn andre ganger, for eksempel ved
sjukdommer, skilsmisse, økonomiske
vansker eller andre ting. Uansett hva du
sliter med så er du velkommen i kirken
og som diakoner skal vi jobbe for at du
kan snakke med noen, at noen ser deg
og kan gå sammen med deg et stykke
på livsveien. Det er diakoni i praksis, og
det vil vi gjøre vårt beste for å legge til
rette for.
Fakta
Diakoni
• Diakoni blir betegnet som kirkens omsorgstjeneste
og nestekjærlighet i praksis. Inkluderende fellesskap,
vern om skaperverket og kamp for rettferdighet er
også sentrale begrep.
• Arbeidet handler om omsorg for hele mennesket,
både forebyggende og helende.
• En diakon i Den norske kirke må være vigslet, og kan
holde prekener og nattverd. I 2014 fikk diakonene
skråstola som del av det liturgiske antrekket.
• Diakonen har en treårig bachelorgrad innen helsefag,
sosialfag eller pedagogikk, samt en master i diakoni.
• Det er i dag cirka 275 diakonstillinger i Den norske
kirkes 1.230 menigheter. Diakonforbundet har 485
medlemmer.
(Kilde: Vårt Land)
«Vi ønsker at kirka skal være
aktuell for alle, uansett hvem
du er og hvordan du har det»
«Vi må alle i menigheten se
hverandre, være inkluderende
og vise omsorg»
Kristin Endresplass Ervik.
Rigmor Dahl.
7