8
Så er Torsbu der: Halvt nedsnødd og smekk-
full av påskevandrere. Gamle Friisbua er omtrent
fullstendig borte i snøbrøyta. Torsbu ble oppført i
1961 av DNT, ble bygget som standardhytte med 10
køyer. Men her ble det madrass på gulvet. Og at-
mosfæren inne i hytta kunne skjæres med kniv: Ei
ram lukt av svette, Joikakaker og skismurning. Men
sove gjør man til tross for en uhemmet kakofoni av
kroppslige lyder i alle varianter.
Påskeaften
Jeg slår følge med tre andre som skal ned til Bil-
lingen, men jeg skal til Grotli. De kjører friskere
enn meg og snart er jeg alene. I ei rask unnakjøring
ned mot gjeterhytta (Tverrådalshytta) i Torsdalen,
går jeg overende. Ingen hals- eller beinbrudd rik-
tignok, men den ene Gullsplitkein-skien knekker
bak tuppen.
Så er det fram med reservetupp av aluminium,
og på merkverdig vis klarer jeg å klinke den på plass
med medbragte spiker.
Nå begynner jeg klyvingen over Vuluegga. Jeg
må opp ca.500 meter. Dette er ingen merka løype
og det er bratt i enkelte parti. Jeg husker jeg tenkte
skredfare, men det gikk bra. Og jeg visste med meg
selv at dette ikke helt var etter boka.
Så gikk det unna ned i Vuludalen, jeg runda
Rundhaugane, og så var Gamlegarden på Grotli
der. Og kvelden var redda. Her vanka det varme
senger, mat og øl og hyggelig prat med et par Åle-
sundfamilier som hadde fast tilhold her i påsken.
Det ble seint før jeg var i seng.
1. Påskedag
Idag skulle jeg til Kaldhusseter. Kartet mitt lå
igjen på Torsbu. Men de gamle amtskartene fra
1880-årene hadde egentlig begrenset verdi. Følge-
lig ni-leste jeg Randersboka og prøvde å memorere
løypebeskrivelsen fra Grjotli til Kaldhusseter over
Reset, før jeg litt seint dro fra Gamlegarden. Denne
turen hadde jeg ikke gått tidligere.
Til Hamsevika gikk det greit. Det lave partiet
mellom Krosshø og Heillstuguegga måtte være
Reset, tenkte jeg. (i dag vet jeg bedre) Følgelig dro
jeg på oppover i nordlig retning , og etter en god
times marsj så jeg et vann. Aha! Tenkte jeg, Fetvat-
net. Full av optimisme dro jeg på. Men vannet var
lengre enn jeg hadde forestilt meg. Bitende kaldt
var det også blitt og aluminiumtuppen iset. Det
skulle bli godt å komme fram til Kaldhusseter. Jeg
passerte ei demning og det begynte så smått å gå
nedover.
Børre utenfor Torsbu i 1964.
