15
Lørdag morgen var uværet enda et hakk dårli-
gere på Veltdalshytta. Utenfor var det tidvis van-
skelig må holde seg oppreist, og man måtte søke
med staven foran seg for å se hvordan snøen var.
Nordgående gruppe hadde ikke dukket opp i løpet
av natten, og siden vi ikke kunne starte tilstrekke-
lig tidlig fra Veltdalshytta, ble den lange turen til
Danskehytta fort uaktuell. Retur til Pyttbua var
også tvilsom hvis ikke været lettet. Mot lunsj lettet
været noe, og vi la avsted. Rolig og jevn flyt opp
bakkene. Matpause før høyeste punktet på ruta. På
med buff, skibriller og hetter, for været frisknet til
enda en gang. På den positive siden fikk vi vinden
i ryggen, og det hjalp godt på farten. Derimot hjalp
det lite på muligheten for å kommunisere. På det
verste kunne turleder gi kun korte beskjeder. Ned
skavlen nord for Radiovatnet var forholdene på sitt
verst, og det var mye kreativ stil ned bratta. Snart
kom vi oss lavere og i le, og vi kunne nyte de slake
hellingene ned til Pyttbua.
Samme dagen hadde rastløsheten i den andre
gruppa på Danskehytta meldt seg. Etter frokost la
de i vei mot Storfjellet, som ligger knappe 9 km
nord for hytta. En lang dagstur, og en deltaker lå
igjen på hytta med magesjau og feber. Ruten går
over Fetegga, og der fikk de for alvor merke vinden.
Det var ingen anledning til å fortsette innenfor ri-
melighetens grenser. Da ble det altså dagstur kun
til Fetegga, og en natt til værfast på Danskehytta.
Siste dagen gikk begge gruppene tilbake til samme
plassen man startet fra. Var turen mislykket av
den grunn? Jeg stilte spørsmålet til deltakerne og
fikk kontante svar: Ikke på noen måte! Tre av dem
hadde allerede uttalt at de ikke ville byttet ut turen
i snøstorm med en fineværstur, dette var noe de
ikke ville våget å gjøre alene. Det kan ikke på noen
måta kalles mislykket å få oppleve vinterfjellet i
sterk kuling, kjenne vinden rive i balansenerven,
miste all sikt og retningssans, og å kjenne trygghet
i hverandres selskap.
Velkommen til ny tur på tvers av Tafjordfjella i vin-
ter, følg oss på aast.no
