32 / 144
utbytte mv. Lavere rente og mindre utlån
gjør at andelen reduseres.
Brutto investeringsutgifter
i prosent
av driftsinntektene sier noe om nivået
på kommunens investeringer i forhold
til driftsinntektene. Årets investeringer
tilsvarer 13,2 pst av driftsinntektene,
mot 5,3 pst i fjor. De to siste årene er det
investert totalt kr 48 mill. De siste 5 årene
har det vært investert for kr 139 mill.
Det meste av investeringene er finansiert
med låneopptak. Dette skal i det lange
løp finansieres av driftsmidler ved beta
ling av renter og avdrag på lån.
Netto lånegjeld
i prosent av driftsinn
tektene (SSBs indikator) viser hvor mye
kommunen har i netto lånegjeld i forhold
til driftsinntektene. Dette er kommunens
innlån korrigert for alle utlån og ubrukte
lånemidler. Netto lånegjeld har økt fra
2013 på grunn av økt investeringsaktivi
tet. Gjeld pr. innbygger er økt fra
kr 68 997 i 2013 til kr 75 678 i 2014.
Arbeidskapitalens driftsdel
(likviditet)
forteller om kommunens mulighet til å
betale sine forpliktelser etter hvert som de
forfaller. Den er på 0,7 pst (måltall: mini
mum 5 pst). Her er korrigert for ubrukte
lånemidler og bundne fond. Ettersom
akkumulert premieavvik blir høyere for
hvert år som går er det viktig å bygge opp
fond som ikke benyttes, men som ligger
som en likviditetsmessig buffer.
Disposisjonsfondet
er per 31.12 på kr
2,6 mill. Kommunen bør opparbeide seg
disposisjonsfond for ikke å bli sårbar
for svingningene i de frie inntektene og
renteutgifter, og for å ha egenkapital til
investeringer. Et måltall for disposisjons
fond er minimum 4 % av driftsinntekte
ne. Disposisjonsfondet utgjør 1,0 pst av
driftsinntektene per 31.12.2014.
Soliditet
Soliditet er et uttrykk for bedriftens evne
til å tåle fremtidig underskudd. Når man
vurderer en bedrifts soliditet ser man
på hvor stor andel av bedriften som er
finansiert med egenkapital og hvor stor
andel som er finansiert med lånte midler.
Egenkapitalprosenten (sum EK*100 /to
talkapitalen) som bør være høyest mulig,
forteller oss hvor stor andel av kommu
nens eiendeler som er finansiert med
egenkapital. I 2012 har det vært mye bruk
av fondsmidler som har ført til redusert
egenkapital. Den vesentligste endringen
fra 2012 er netto økning i pensjonsfor
pliktelsen.
Gjeldsgraden (sum gjeld/sum EK) viser
forholdet mellom kapital som er finansi
ert av utenforstående og kommunen selv.
Denne bør være lavest mulig. Endringen
fra 2012 til 2013 og videre i 2014 har sam
menheng med estimatavvik.
Lånegjeld
Kommunen formidler lån fra Husbanken
til kommunens innbyggere i henhold til
egne retningslinjer. Dette skal være et
nullspill for kommunen.
Av låneporteføljen til investeringer i
anleggsmidler er 36,1 pst bundet til
fastrente, mens resten fortsatt har flyten
de rente. Ved flytende renter vil kommu
nen være veldig sårbar for svingningene
i rentene, hvis det ikke er bygd opp
bufferfond.
Kommunen har per 31.12 et disposisjons
fond på kr 2,6 mill som kan være med å
ta høyde for slike svingninger.
I 2014 har kommunen fått rentekompen
sasjon tilsvarende et lån på kr 22,4 mill.
* Netto lånegjeld er iht. SSBs indikator
I prosent av driftsinntektene
2010 2011 2012 2013 2014
Netto driftsresultat
3,9
1,5
-3,4
-1,2
-0,8
Netto renter og avdrag
4,7
4,4
5,8
5,3
4,7
Brutto investeringsutgifter
22,6
12,1
2,5
5,2
13,2
Netto lånegjeld *)
78,5
85,3
80,8
79,6
85,3
Arbeidskapitalens driftsdel
5,8
5,5
3,2
1,1
0,7
Disposisjonsfond
4,8
4,7
2,7
1,5
1,0
Utvikling soliditet
2010
2011
2012
2013
2014
Egenkapitalprosent
17,7
11,6
9,4
6,1
6,8
Gjeldsgrad
4,6
7,6
9,6
15,3
13,7
2013
2014
0
50
100
150
200
250
300
2012
2011
2010
Investeringer
Formidlingslån
Lånegjeld (mill kr)
261,8
286,0
257,4
265,8
249,8
21,9
18,2
17,1
16,6
13,8
32
NESSET KOMMUNE // ÅRSMELDING 2014